Hvor er suksessen ved parlamentarisme i Troms?
Av Roar Sollied, fylkestingsrepresentant for Venstre
Fylkesrådets leder Paul Dahlø har meldt at han trekker seg, og det vil etter loven medføre at hele fylkesrådet må velges på nytt. AP/SV har allerede utnevnt Pia Svensgaard som tronfølge i en posisjon som har klamret seg til makta siden parlamentarismen ble innført i fylkeskommunen. Dahløs avgang kan imidlertid åpne for flere muligheter. Situasjonen er i grunnen den samme som ved oppstarten av perioden, og igjen avhenger det meste av hva Høyres fem representanter gjør.
Politisert administrasjon
I media fremhever nå Dahlø innføringen av parlamentarisme som et av de store verkene i perioden. Venstre har konsekvent vært imot parlamentarisme på fylkesplan. Hvis noen synes det er merkverdig av partiet som innførte parlamentarisme på riksplan, så må det i sannhet sies at situasjonene ikke kan sammenlignes. Venstres hovedargument mot parlamentarisme på fylkesplan er at fylket ikke har en struktur som tilsvarer forholdet storting/regjering: Stortinget har sin administrasjon og departementene har sine, mens på fylkesplan har fylkesrådet rappa hele administrasjonen fra fylkestinget og følgelig politisert den. Dette har fylkestingsflertallet visst om da de åpnet for parlamentarisme i 2003 og da de gjentok det i 2007. Komitearbeid på Stortinget har også en helt annen flyt enn engangsbehandlingene i fylkeskomiteene, som bare møtes fem ganger i året.
Rått parti
Opposisjonen har ikke de samme arbeidsvilkår som posisjonen har. Det blir rått parti: Fylkesrådspartiene bruker hele administrasjonen og har dermed en helt annen og umiddelbar tilgang til saksutredere, info og miljøer enn opposisjonen har. Parlamentarisme fører til mer fokus på partimotsetninger og konstellasjoner enn sak, og det tar mye tid. Når Dahlø og følge har argumentert med at velgerne lettere skulle klare å se skillelinjene i politikken i et parlamentarisk system, tror jeg de tar rimelig feil. Og slik situasjonen er nå, er ikke bare velgerne, men sogar medlemmene av posisjonspartiene forvirret.
Styring i forhold til oppgaver
Fylkeskommunen har i realiteten smalere førstetjenesteansvar enn en kommune. Etter at Staten overtok spesialisthelsetjenesten (70% av fylkesbudsjettet) og folketallet stagnerte, fant noen på at vi trengte flere heltidspolitikere i dette fylket og gjøre et helt korps av kompetente folk i etatene anonyme. Godtgjørelsesbudsjettet økte, og for å slippe den slitsomme debatten om godtgjørelse i forhold til oppgaver og ansvar, vedtok man automatisk kobling til 72% av statsrådenes lønn. Det medførte et hopp på over 7% for 2009, men opposisjonen fikk frosset 08-nivået ved hjelp av Høyre og SV, mot AP sine 12 stemmer.
Troms Venstre vil i mars fremme forslag om å gjeninnføre formannskapsmodellen. Parlamentarisme vil etter Kommuneloven uansett fortsette i Troms ut perioden, til 2011. Venstre ønsker en modell der man i langt større grad unngår at gode forslag blir systematisk nedstemt av politiske blokker. Troms og landsdelen fortjener mer tid på sak enn system! Så lenge flertallet holder på denne kvasiformen av et styresett, må også Venstre forholde seg til det og søke posisjon når anledningen er der.