Et prinsipp som må ligge til grunn, er at det ikke skal lønne seg å forurense. Tvert imot — det skal koste. Det skal være lønnsomt å opptre miljøvennlig. Det er et viktig prinsipp også at forurenser betaler, fordi alternativet er at regningen tas av andre. Disse prinsippene mener vi må ligge til grunn for framtidige kvotesystemer. Målet må være å fjerne gratiskvotene etter 2012 i flest mulig land, og Norge bør være tydelig på dette målet og på at Norge skal være et foregangsland. Det er det som skal være utgangspunktet når industrien planlegger for framtiden. Det vil gi mer klimavennlige bedrifter, som også dermed vil få et konkurransefortrinn ved å være tidlig ute med en tilpasning som andre bedrifter også vil måtte følge med på. Jeg håper at København-møtet vil gi styringssignaler som bidrar til å skjerpe innstillingen på dette området.
Miljøkrav — en positiv drivkraft
Jeg er også av dem som mener at norsk oljeindustri ikke er blitt mindre konkurransedyktig av å møte miljøkrav — tøffere miljøkrav enn det en har i mange andre land. Snarere tvert imot mener jeg at de kravene har bidratt både til økt ressursutnyttelse og til å gjøre industrien konkurransedyktig gjennom å søke markeder i andre land, nettopp fordi en har miljøstandarder å vise til som nå etterspørres stadig flere steder. Slik håper og tror jeg det skal bli også på det området vi diskuterer i dag, at bedrifter som ikke forurenser, vil være etterspurt, ikke bare i Norge, men også i andre land.
Avvikling av gratiskvoter er en naturlig del av et skatteskifte, hvor det blir økte miljøkostnader som ses i sammenheng med skattelettelser og skattestimulans for næringslivet på andre områder.
Et eksempel på hvor uheldig jeg mener gratiskvotesystemet kan slå ut er at gasskraftverket vårt på Kårstø har gratiskvoter. I dag er faktisk salget av dem den eneste forretningsvirksomheten de driver med. Den bidrar til at de tjener penger på kvoter de har fått på andres bekostning, og de selger kvoter som bidrar til at det kan være utslipp i andre land som ikke ville vært der hvis den kvotemengden ikke hadde vært tilgjengelig. Slik kan vi ikke ha det.
Norge må være en pådriver
Det er klart at norsk politikk på dette området må utformes under hensyntaken til og i forståelse med hva som skjer i verden for øvrig. Men jeg ønsker at Norge skal være en pådriver. Jeg vet fra friidrettsfortiden min at en hare kan gjøre stor nytte med å dra opp farten i feltet. Men da er det slik at haren ikke må ligge midt i feltet. Haren må ligge før feltet og dra opp farten. Men så er det ett viktig forbehold: Det er viktig at haren har kontakt med feltet, og ikke ligger så langt foran at han ikke spiller noen rolle for den farten feltet har. Det er akkurat i den tenkningen at vi må utforme vår rolle her: som en pådriver på et viktig område.