I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 har Regjeringen satt av 49 mill. kroner for å innføre to ekstra uketimer fysisk aktivitet på barnetrinnet. Forslaget har nå vært på høring , og flere av høringsinstansene har uttalt seg kritisk til forslaget. Aftenposten melder at både Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Elevorganisasjonen er betenkte, og at skolefolk beskriver det nye "faget" som uforløst og lite gjennomtenkt.
– Jeg deler fagorganisasjonenes skepsis til Regjeringens forslag, og reagerer på at Regjeringen legger opp til at elevene skal delta i fysiske aktiviteter som ikke reguleres av læreplaner i fag, at det ikke skal fastsettes egne kompetansemål, samt at det ikke skal stilles faglige kvalifikasjonskrav til dem som skal lede aktivitetene. Regjeringens forslag reiser prinsipielle problemstillinger om hva som skal være skolens oppgave, sier Dørum.
Viktig med økt fysisk aktivitet
– Venstre deler Regjeringens syn om at det er viktig med økt fysisk aktivitet blant barn og unge, men vi er kritisk til å utvide timetallet i grunnskolen. Vi vil heller prioritere å styrke det faglige innholdet i de eksisterende timene, blant annet gjennom en forsterket satsing på lærerne, sier Dørum.
– Det synes også mer fornuftig å styrke de frivillige organisasjonenes arbeid for å øke den fysiske aktiviteten blant barn og unge fremfor å legge denne oppgaven til skolen, understreker Dørum.
Skolens primæroppgave er undervisning
Skolens primæroppgave skal være undervisning.
– Det er kvalifiserte lærere som skal stå for dette, poengterer Dørum.
Venstre har som ambisjon at alle lærere skal ha en faglig bakgrunn i fagene de underviser i, og har flere ganger fremmet forslag i Stortinget om at dette skal være et krav — uten å få støtte fra regjeringspartiene.
– I sum bryter Regjeringens høringsforslag ganske radikalt med hva skolen egentlig skal være, og Regjeringen bør ta høringsinnspillene på alvor før de kommer tilbake til Stortinget med sitt endelige forslag, avslutter Dørum.