Kunnskap og verdier.
-Skolens rolle som formidler av kunnskap og verdier, er meget krevende. Det har alltid hatt en bred plass i undervisningen, men skolen skal også være allmenndannende, ha plass for alle og reflektere samfunnets verdier. Slik skal vi sikre at skolen fortsatt er en av våre viktigste samfunnsformende institusjoner, både som kunnskapsbærer, men også som kultur- og demokratiformidler, sier Skjelstad.
For Venstre er det en viktig demokratisk oppgave å sikre alle den samme adgangen til utdannelse og kunnskap uansett sosial og kulturell bakgrunn. Dannelse — her forstått som kunnskap i aller videste betydning — er en nødvendig del av grunnlaget for frihet, demokrati og et godt liv. Dette har vært utgangspunktet for Venstres skolepolitikk helt siden partiet i 1889 innførte folkeskolen — der demokratiet og nasjonen skulle bygges, og allmenndannelsen skulle sikres.
-Venstre vil ha en sterk og god offentlig skole, supplert av private opplæringstilbud. Mange private opplæringstilbud utfører viktige samfunnsoppdrag, og utfyller det offentlige skoletilbudet på en god måte, sier Skjelstad. Fellesskolen må holde fast ved den grunnleggende målsetting om at den offentlige skolen skal være en felles møteplass for barn med ulik økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn, men også erkjenne at mangfold er positivt og skal verdsettes. Mangfoldet i elevgruppen er en ressurs som må utnyttes.
Skolen skal gi alle et godt faglig grunnlag. Vi må forvente at grunn- og videregående skole gir alle grunnleggende ferdigheter, innenfor lesing, skriving, engelsk, matematikk og bruk av digitale verktøy. Særlig viktig er det også å gi elevene en solid ballast i form av realfagkunnskaper og kjennskap til eget og andres språk, historie og kulturer. Slik møter vi fremtidens utfordringer. Kunnskap, forståelse og mestring må alltid være hovedfokuset i forbindelse med opplæringen, som skal være allmenndannende i ordets rette forstand.
Lærerens rolle
Helt avgjørende for å nå målet om en bedre skole, er at lærerne som skal utføre jobben er motiverte, kompetente og trygge voksne. Lærerne utgjør bærebjelken i skolen som samfunnsinstitusjon. -Venstre vil derfor ha lærere med best mulig kompetanse, og ønsker derfor en omlegging og utvidelse av allmennlærerutdanningen. Det bør være strenge opptakskrav. Utdanningen bør også gjøres mer fagrettet, og det bør stilles høye fagkrav til den enkelte lærer for at han eller hun skal kunne undervise i det enkelte fag eller trinn, sier Skjelstad.
Yrkesutdannelsene
Venstre mener også at yrkesfagene er bærere av tradisjoner og kunnskap som vanskelig lar seg formidle gjennom ensidig teoretisk framstilling, og vi vil arbeide for å øke statusen til denne typen utdanningsløp.
En solid yrkesutdanning forutsetter at opplæringen i skole og bedrift i større grad ses i sammenheng, noe som igjen forutsetter nært samarbeid mellom lærer, instruktør/skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet. Venstre har også flere ganger foreslått å redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, noe som ville gitt flere elever mulighet til å få en praktisk avslutning på utdanningen sin.
Rekruttering
Et annet viktig område for skolen i fremtiden er å sikre tilgangen på dyktige og erfarne lærere. Venstre vil derfor at det utarbeides en helhetlig rekrutteringsplan for å sikre at vi har et tilstrekkelig antall gode lærere i grunn- og videregående skole i årene som kommer.
Minimum fire elementer bør vektlegges i en slik plan:
1. Rekruttering av nye lærere. Venstre vil gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. Et av hovedgrepene er å endre dagens lærerutdanning.
2. Rekruttering av lærere fra andre relevante yrker. Venstre vil utvikle ulike rekrutteringsstrategier, og etablere stipendordninger slik at potensielle lærere med nødvendig fagkompetanse også kan få nødvendig pedagogisk kompetanse.
3. Tiltak for å sikre kompetansen hos lærerne: Venstre vil innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole.
4. Seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse i skolen. Etter Venstres mening bør det være langt sterkere fokus på å utvikle tiltak som får lærere til å stå lengre i jobb.
Rådgivningstjenesten.
Venstre ønsker en omstrukturering og økt satsning på rådgivningstjenesten. Både den sosiale rådgivningen og yrkesveiledningen må styrkes. Skolene må kvalitetssikre rådgivningstjenesten og dette arbeidet må ha høy prioritet både lokalt og nasjonalt. Venstre mener at det også innen lærerutdanningen må legges større vekt på å utdanne skolerådgivere. Samspillet mellom skole/utdanningsinstitusjon, lokalsamfunn og arbeidsmarked bør fokuseres sterkere på rådgivningsarbeidet. Den sosiale rådgivningstjenesten må være skolebasert slik at den integreres best mulig i skolens daglige arbeid, sammen med et nært samarbeid med det øvrige skolehelsetjenestetilbudet. Satsningen på rådgivningstjenesten må også ses i sammenheng med andre tiltak som kan redusere frafallet i den videregående skolen.
Kunnskap er den enkeltfaktor som gir hver enkelt elev mulighet til å ta ansvar og til selv å bestemme i livet sitt. Nøkkelen til dette er kunnskapsrike, kompetente og motiverte lærere som har en godt tilrettelagt arbeidssituasjon. Derfor er et løft for å styrke læreren Venstres tydeligste prioritering i skolepolitikken. For å utnytte den store menneskelige ressursen våre barn og ungdommer er, må vi sikre alle den samme muligheten til en god skolegang og en god utdannelse.
-Ved å ta ansvar for skolen, både lokalt og nasjonalt, har Venstres utdanningspolitikk som mål å gjenreise respekten for kunnskap og dannelse, og å gjøre norsk skole enda bedre, sier Skjelstad.