Dette "postkortet" er fra min romjul og nyttårsfeiring på Gibøen ved Møsvann i Vinje kommune. Maken til idyll skal du lete lenge etter. På toppen av en varde 1100 m.o.h blir denne teksten til. For det å være midtpunktet i en så overveldende natur er sterkt. Jeg følte meg bitte liten, men samtidig så uendelig stor.
Ski terrenget ligger rett utenfor hytte døra. Det er et utrolig landskap. Akkurat slik et postkort fra vinter-telemark skal se ut. Jeg sa til meg selv at dette må jeg lagre. Ikke bare se det, eller bevare det som et fotografi. Men lagre det som en god opplevelse. Det tror jeg mange kan bli flinkere til. Hadde vi sett denne naturen på en ferie i utlandet, ville vi utomatisk blitt helt henrykt. Når vi opplever tilsvarene der vi bor eller på ferie i Telemark, er det nesten som en selvfølge. Det er viktig å nyte slike flotte øyeblikk, også i vår egen nærhet. Det er ingen selvfølge.
Til og med snøen var uvanlig vakker denne dagen. Rimet laget frostroser som de dyreste diamanter. Enten det var på trærne, i skiløypa eller over fjellene. Alt glitret som et diamantsmykke fra naturen.
Det var ikke bare fantastiske naturopplevelser som skulle prege denne ferien, men like mye sosial omgang med hyttenaboer og hunder. Lørdag i romjulen kom vi frem til ferdig oppvarmet hytte. En god hyttenabo hadde fyret opp slik at det skulle være behagelig for oss å komme frem. Forskjellen på å komme til en hytte i -10 og +20 kan faktisk ikke beskrives. Det må kjennes. Det var akkurat som noen ventet på oss og gledet seg til å få selskap.
Og selskap skal jeg si de fikk. Kvelden etter ankomst inviterte vi fire gode hyttenaboer, to fra Skien og to fra Moss på egenprodusert rakfisk fra Møsvann. I tillegg til fisk besto menyen av hjemmebakt brød, lefse, flatbrød, løk/rødbetsalat, Kviteseidsmør og sæter rømme. Mye godt ble også servert i glassene.
Selskap fikk også Era, vår Gordon setter. Her er hun om mulig enda mer dronning enn ellers. Ikke bare fordi området gir mulighet for mange flotte turer og mye god rypelukt. Men med fire hannhunder til naboer, både engelsk settere og pointere, er det hun som er det store trekkplasteret. Kjapp, Frekk, Macken og Ro konkurrerer om hennes gunst. Og hun nyter det.
Vi bør være flinkere til å stoppe opp og ikke bare se naturen, men nyte og oppleve. Det blir så fort slik at det vi omgir oss med i hverdagen blir grått fordi vi ser det hver dag. Jeg er helt sikker på at alle omgir seg med noen naturperler rett utenfor vinduet. Kanskje bare en bitte liten detalj, men viktig nok. Vær bevisst og ta vare på det. Og hvis dette også kunne overføres til å gjelde hvordan vi tar vare på menneskene rundt oss. Ja, da ville verden bli et fredelig og vakkert sted og en fin måte å starte ett nytt år på.
Godt nytt år!
Tonje Løwer Gurholt