Målet er at Kongsvinger skal nå sitt mål om et mer bymessig og moderne sentrum, mer liv og røre og ikke minst å bli mer attraktiv for nye innbyggere.
Det overordnede mål for Kongsvinger framover er å øke innbyggertallet med i gjennomsnitt 170 pers pr år. Dette er et høyt mål, men vekst er både en forutsetning for å oppnå delmålene og en lakmustest på om strategien vi velger er riktig. Dette fordrer at byen både blir mer bymessig og attraktiv utseendemessig, og at det blir tatt grep som gjør at byen brukes mer aktivt; mer liv og røre i sentrum! Det er fornuftig å legge opp til mer boligbygging i sentrum. Vi tror det er mulig å videreføre et 2-delt sentrum på begge sider av Glomma, men tror sentrum nord bør begrenses til å strekke seg t.o.m. Gjemselund. Vi tror det er viktig å knytte nord og sør sammen på en bedre måte og ønsker bygging av ei gangbru mellom stasjonsområdet/Norsenga og Sentrum Nord. Dette vil bedre atkomsten til kollektivtrafikken på stasjonsområdet og til nye idrettsanlegg og den v.g. skolen på nordsiden. Det bør bygges en tidsmessig kollektivterminal på stasjonsområdet.
Vi ser positivt på kommunens engasjement i Kongsvinger Park.
Dette kan gjøres hva angår tilgjengelighet og attraktivitet ved Glomma:
· Badestrendene ryddes og tilrettelegges på begge sider.
· Strandpromenaden utvides mot Sæter og holdes i hevd
· Det bygges boliger i tilknytning til elva, på begge sider – dog ikke under et rimelig flommål.
Man kan også tenke seg å legge jernbanen i tunnel fra Dunderdalen fram til stasjonsområdet, noe som ville frigjøre areal ned mot elva og gjøre en utbygging både i Glommengata og her mer trivelig. Vi undrer også på om tømmer -omlastingsområdet ligge der det ligger i dag. Ved å flytte dette ut av selve byen, blir det ledig store fine områder for boliger og friområder (jfr. Flytting av containerhavna i Oslo).
Det må ikke være greit for biler å bevege seg overalt. Noen gater er for gjennomgangstrafikk, andre ikke, og selv om biler har lov å kjøre i en gate, kan hastighet og akseltrykk, i tillegg til fartshumper og nedsatt gatebredde regulere hvor mange og hvor store kjøretøy som kan ferdes der. Brugata og Storgata bør bli bygater med begrenset framkommelighet. Jernbanegata, som over «Svenskehaugen» nå er skolevei for mange barn, er bratt og glatt om vinteren og utgjør opplagt en fare for barna og andre som ferdes der til fots og på sykkel. Denne må det gjøres noe med, trafikken må ned og gata utbedres. Glommengata er byens gamle storhet, men nåtidens stebarn, den trenger opprustning, helst ved å spille på lag med gårdeierne.
Kongsvinger som miljøby!
Hyppige og raske tog, utvidet busstilbud internt i byen, særlig på kveldstid og i helgene.
Veinettet rundt byen, adkomst og gjennomfartstrafikk
Riksvei 210: det er et mål å redusere trafikken i de sentrale bygatene, men også helst å skjerme Øvrebyen for gjennomgangstrafikk. Det optimale ville være å legge trafikken i tunell utenom Eidemsgate og øvre del av Storgata. Hvis ikke det er mulig, tror vi det må være mulig å bygge en atskillig mindre og mer skånsom vei enn de tegningene som er blitt framlagt så langt.
Byparken
Byparkens må ses i sammenheng med bebyggelsen rundt, jfr. Kongsvinger Park. Det ville være bra om bygningene rundt parken (svømmehall, hotell) kunne åpne seg mot parken.
Man kan også tenke seg andre måter å aktivisere parken på: lekeapparater, kunst, kanskje som et «landemerke»?
styret
Kongsvinger Venstre
desember 2008