Nærmest økonomisk lammet

Budsjettet for 2009 ble behandlet i kommunestyret mandag 15. desember. Et budsjett preget av nedskjæringer og innstramminger i alle virksomheter og med en nærmest økonomisk lammet kommune.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Kåre Pettersen

Kåre Pettersen

Før selve budsjettbehandlingen hadde alle partier i kommunestyret blitt enige om å samles, i et forsøk på å oppnå enighet om et stramt budsjett. Et budsjett og økonomiplan med nærmere 50 millioner i minus. Det var derfor et fellesforslag fra samtlige partier som ble vedtatt i møtet.

Størrelsen på dette store underskuddet skyldes i stor del at ca 20 prosent av kommunens fond er plassert i aksjemarkedet. Et marked som virkelig har fått rundjuling som følge av finanssituasjonen i verden.

Kåre Pettersen startet sitt innlegg i debatten med å referere sitt sluttsitat fra fjorårets debatt hvor følgende ord falt: “…budsjettet og økonomiplanen viser at vi fremdeles vil stå overfor mange vanskelige beslutninger i tiden som kommer etter dagens budsjettvedtak”

Men ingen av oss 29 folkevalgte i salen hadde vel ant at det skulle gå så galt, fortsatte Kåre Pettersen.

Det er ikke for å unnskylde vår kommunes situasjon, men man skal ikke langt utenfor kommunen for å se at flere kommuner sliter. H/FrP-dominerte Tønsberg og Tjøme med AP og Tjømelisten i den politiske ledelse, viser at det ikke er noen som her sitter med fasitsvaret lokalt.

Lommebok, penger

I 2005 fikk kommune-Norge et økonomisk løft i overføringene, men siden da har ikke nettoinntektene til kommunene økt. Vi har ikke mer til rådighet enn vi hadde i 2005, fortsatte Pettersen. Glem alt vi hører om økte overføringer til kommunesektoren. Pris og lønnsveksten spiser opp mer enn overføringene utgjør.

Som kommune må vi kanskje stille oss spørsmålet om det er noen tjenester vi må slutte med, for å bli gode på områder hvor vi virkelig skal ha våre hovedoppgaver.

Under behandlingen av de ulike budsjettpunktene foreslo Venstre, på grunn av den svært spesielle økonomiske situasjonen, at politikerne skulle si nei takk til budsjettert lønnstillegg. Ikke for at dette utgjør de helt store kronene i den store sammenhengen, men mer ment som et signal til alle parter om at vi folkevalgte er med på å vise all mulig moderasjon i en svært anstrengt kommuneøkonomi.

I fellesmøte med alle gruppeledere hadde Venstre fremmet forslaget som også inneholdt et punkt om at ordfører, som eneste heltidspolitiker fikk redusert sin lønnsøkning fra 6,3 % til 4,2 %. Økningen på 4,2 % var det samme som lå i budsjettet for kommunens øvrige ansatte.

Dette signaliserte alle gruppeledere at de ville gå for, med unntak av FrP. Ved behandling i kommunestyret ble resultatet at FrP kunne gå med på nulloppgjør dersom også ordfører fikk null tillegg. Høyre snudde i saken og støttet FrP, og resultatet ble et nulloppgjør til alle politikere i 2009.

Dette etter at ordfører også sa klart fra at han kunne klare seg godt uten det foreslåtte tillegget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**