Av Roar Sollied
Ved nyttår trer den svenske «FRA-lagen» i kraft og det åpnes for overvåking av all datatrafikk i og gjennom Sverige, noe som også innbefatter det aller meste av elektronisk trafikk mellom Norge og utlandet. Post- og teletilsynet og Datatilsynet har nå kartlagt omfanget av loven og hvordan den vil gripe inn i nordmenns internetthverdag. De to rapportene bekrefter at norske borgeres elektroniske kommunikasjon kan registreres med hjemmel i den omstridte svenske FRA-loven når e-post og mobiltelefonsamtaler krysser grensen.
Loven har fått massiv kritikk i Sverige, blant annet for å bryte med pressens behov for kildevern og retten til fortrolig kommunikasjon. Selv det svenske sikkerhetspolitiet Säpo har vært usedvanlig kritiske til loven, som de betegner som «rettsusikker og helt fremmed for vår statsskikk.» Loven er i utgangspunktet en innenrikslov for Sveriges sikkerhet, og lovmakerne kan ikke ha tatt inn over seg at den samtidig åpner for kontroll av all norsk datatrafikk. Googles Peter Fleischer har sammenlignet loven med internettkontrollsystemer som finnes i Kina og Saudi-Arabia.
Venstre mener Regjeringa snarest må ta kontakt med svenske myndigheter for å gi uttrykk for sin uro for norske borgeres rettsikkerhet og personvern i forbindelse med FRA-loven. Regjeringen må straks igangsette en bred informasjonskampanje om FRA-lovens konsekvenser for norske borgere, forvaltning og næringsliv.
En så omfattende overvåkning av kommunikasjon som det svenske systemet legger opp til, er neppe i samsvar med den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om at alle har rett til respekt for privatliv og korrespondanse. Om nødvendig bør den norske regjeringen utrede om det er grunnlag for å bringe saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.