– Norges ressursmessige rikdom og geopolitiske plassering krever både et selvstendig forsvar og et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid. Norges posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger også føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og suverene rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Dette krever en sammensatt og sterk tilstedeværelse i nordområdene, mener Skjelstad.
Ikke distrikspolitisk virkemiddel
Forsvaret må være en profesjonell, responseffektiv og dynamisk organisasjon. Innenfor de politiske målene og de økonomiske og etiske rammene satt av Stortinget må Forsvaret stå så fritt som mulig til å strukturere og organisere seg selv.
– Plasseringen av militære styrker og stasjoner skal ikke brukes som et distriktspolitisk virkemiddel. Det er også viktig at vi har et heimevern over hele landet som har et territorialansvar, men som også kan bistå militær tilstedeværelse i utsatte områder, sier Skjelstad.
Veteraner
Personell som deltar i operasjoner i utlandet, skal være trygge på at de skal få den oppfølgingen de
har behov for.
– Jeg er derfor glad for at arbeidet med å styrke veteranenes rettigheter fortsetter i 2009. Jeg ser bl.a. fram til forslaget som skal lovfeste oppfølging av veteraner, mener Skjelstad.
Veteraner fra internasjonale operasjoner har ikke i tilstrekkelig grad vært fanget opp av dagens trygdelover. Et relevant spørsmål har vært om NAV er den rette instansen for å ta seg av veteraner med psykiske senskader etter innsats i f.eks. Asia eller Afrika.
– Jeg tror ikke nødvendigvis det. Jeg imøteser derfor lovforslaget som er på høring, og som har som siktemål å lovfeste oppfølging av veteraner inntil ett år etter endt tjeneste. Den veteranloven nærmer seg nå behandling her i Stortinget. Den vil fange opp veteranene på en bedre måte, og den vil forhåpentligvis bidra til at de ikke lenger føler seg tilsidesatt i helsesystemet, slik mange har gjort, sier Skjelstad.
Han peker også på etablering av en uavhengig tilsynstjeneste for Forsvarets helsetjeneste i utlandet, Forsvarets kjøp av Bæreia veteransenter på Kongsvinger og videreføring av ordningen med økonomisk erstatning for psykiske belastningsskader.
– Dette burde egentlig ha kommet for lenge siden. Det er dessuten tiltak som vil bidra til å sikre rekruttering til framtidige norske bidrag til internasjonale militære operasjoner. Mye tyder på at etterspørselen etter norske soldater vil tilta i årene som kommer, mener Skjelstad.
Investering
Venstre er bekymret for investeringsnivået innenfor Forsvaret. Det langtidsprogrammet som innledes i 2009, bygger på en årlig reduksjon på 1,6 milliarder kr i forhold til nivået i inneværende langtidsperiode. Reduksjonene i budsjettforslaget for 2009 og det forslaget Regjeringen nå legger fram i St.prp. nr. 14 for 2008—2009 for inneværende år om omdisponeringer, kommer i tillegg til dette.
– Jeg mener at å slakke ned på investeringer nå vil kunne gjøre det vanskelig å nå målene for investeringer som er satt i langtidsprogrammet, sier Skjelstad.
Vi står ikke overfor klare, entydig definerte fiendebilder, som under den kalde krigen. Knapt noen har kunnet forutse de store endringene som har funnet sted i vårt sikkerhetsbilde. Det gjør at vi må tilstrebe en forsvarsstruktur som tar høyde for dette.
– Den må være så robust at den gir oss mulighet til å tilpasse oss endringene som skjer. Norsk sikkerhetspolitikk må utformes på en slik måte at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, også sammen med våre allierte, sier Skjelstad.
De sikkerhetspolitiske omgivelsene vil i framtiden være mer diffuse. Sikkerhetspolitikken må derfor ta høyde for et bredt og mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av en glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt og uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter. En bredere forståelse av sikkerhetsbegrepet har stor betydning for de oppgaver militære styrker kan bli satt til.
NATO og EU-samarbeid
Venstre mener at NATO skal være vår viktigste forsvarsallianse.
– Innenfor rammene av NATO-samarbeidet mener Venstre at Norge bør søke et nærmere forsvarspolitisk samarbeid med de nordiske landene og EU, sier Skjelstad.
Konflikten i Georgia har ført til økt spenning i forholdet mellom Russland og Vesten. Den minner oss om at vi står overfor en nabo som er beredt til å bruke rå makt for å nå sine utenrikspolitiske mål.
– Jeg synes det er en klok beslutning av NATO denne uken å ta opp igjen en uformell dialog med Russland. Venstre er et parti som tror på dialog for å løse problemer, og det er ikke verken i Norges eller NATOs interesse å bryte kontakten med Russland. Dette skal ikke bidra til å gi Russland aksept og legitimitet for hva de har gjort i Georgia. Det skal holde en viktig kanal åpen for å unngå unødvendige spenninger. Vi bør fortsatt si klart fra til Russland hva vi mener, sier Skjelstad.
NATO møter nye utfordringer i Afghanistan, hvor sikkerhetssituasjonen forverres. En stabilisering av landet som kan legge grunnlaget for at NATO trekker sine styrker ut, synes ikke realistisk på kort sikt. Videre er det et press i retning av å sette norske soldater og utstyr inn i Afrika, herunder spesielt Kongo.
– Dette viser at de begrensede ressursene som vårt forsvar har til disposisjon, strekkes tynt ut i ulike retninger. Med dem skal vi overvåke og forsvare eget territorium, herunder store havområder i nord. Videre skal vi delta i internasjonale militære operasjoner i Sentral-Asia og Afrika, sier Skjelstad.
Landstyrker
Det er fortsatt et stort behov for landstyrker som også kan bidra i operasjoner i utlandet.
– Hærstyrkene er den største andelen av slike bidrag. Venstre mener derfor at Hæren på sikt må styrkes, sier Skjelstad.
Norge bør fortsatt delta aktivt i internasjonale militære operasjoner. Dette bør skje ut fra en vurdering av hver enkelt operasjon basert først og fremst på hensynet til fred og frihet i den aktuelle region. For Venstre er det et bærende prinsipp at internasjonale militære operasjoner ikke skal skje uten et mandat fra FN. De militære operasjonene må koordineres tett med humanitær og utviklingsmessig bistand.
– Dette gjør at vi i vår forsvarsplanlegging må finne den rette balansen mellom innsats hjemme og ute. En slik øvelse blir ekstra krevende sett i lys av de store geopolitiske endringene som finner sted i vår tid, sier Skjelstad.