Mange kommuner har dessverre ikke prioritert å bruke de økte midlene de har fått overført fra staten til skolesektoren. Kommunesektoren trenger ikke bare flere hender innen helse og omsorg, men den trenger også flere hoder til å undervise våre elever i skolen. Gode skoler landet rundt — med en større lærertetthet enn det som er tilfellet mange steder i dag — er helt avgjørende for at f.eks. skoler som både i år og i fjor kom dårlig ut på de nasjonale prøvene, skal kunne ha en mulighet for å løfte de faglige resultatene ved sine respektive skoler, sier Vera Lysklætt.
Enormt vedlikeholdsetterslep
– En annen ordning som også er av avgjørende betydning for at vi skal kunne høyne kunnskapsnivået i skolen, er at elever og lærere ved svært mange skoler rundt omkring i landet nå snarest må kunne sikres et mye bedre lærings- og arbeidsmiljø enn det de dessverre har i dag. Vi har et enormt vedlikeholdsetterslep ved så vel skoler som ved svømmeanlegg. En rapport fra bl.a. Barneombudet har vist at over 40 pst. av våre skoler har et skolemiljø som bryter med elevenes lovfestede rett til et godt arbeidsmiljø — en lov som ble vedtatt av Stortinget i 2003, sier Lysklætt.
Gjeninnføring av rentekompensasjonsordningen
– Jeg er derfor svært glad for at regjeringa nå ønsker å gjeninnføre rentekompensasjonsordningen for renovering og bygging av nye skolebygg. Dette var en ordning som Samarbeidsregjeringa innførte i 2002. I denne sammenheng må det vurderes svært nøye hva som vil være det mest lønnsomme i det lange løp — å flikke på et fullstendig nedslitt skoleanlegg med datidens krav til materialbruk og inneklima, eller om det heller vil lønne seg å bygge nye, friske og miljøvennlige skolebygg med nåtidens krav til materialbruk og inneklima, fortsetter Venstres medlem av kommunalkomiteen, Vera Lysklætt.
13 millioner mer til samiske formål
Til slutt vil jeg ta med at Venstre ønsker å bruke 13 mill. kr mer til samiske formål i neste års statsbudsjett enn det regjeringa legger opp til i sitt budsjett. 2 mill. kr for å ivareta og videreføre tradisjonelle samiske næringer som utmarksnæringer, duodji og kombinasjonsnæringer, 3 mill. kr for å sikre framdrift i planene om et eget teaterbygg for Beaivvá Sámi Teáhter i Kautokeino, 3 mill. kr til planlegging av et samisk kunstmuseum i Karasjok, og sist, men ikke minst 5 mill. kr til utarbeidelse av sårt tiltrengte samiske lærebøker tilpasset Kunnskapsløftet Samisk og til bedre arbeidsvilkår for samiske lærebokforfattere.