Regjeringen må:
Snarest ta kontakt med svenske myndigheter for å gi uttrykk for sin uro for norske borgeres rettsikkerhet og personvern i forbindelse med FRA-loven. En så omfattende overvåkning av norske borgeres kommunikasjon som det svenske systemet legger opp til er neppe forenelig med den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om at alle har rett til respekt for privatliv og korrespondanse (Artikkel 8). Om nødvendig bør regjeringen utrede om det er grunnlag for å bringe saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.
Igangsette en bred informasjonskampanje om FRA-lovens konsekvenser for norske borgere, forvaltning og næringsliv.
Vurdere om det skal kreves at servere med informasjon om norske tele- og internettkunder skal lagres i Norge.
Begrunnelse
Post- og teletilsynet og Datatilsynet har nå kartlagt omfanget av den svenske FRA-loven og hvordan den vil gripe inn i nordmenns internetthverdag. De to rapportene bekrefter at norske borgeres elektroniske kommunikasjon kan registreres med hjemmel i den omstridte svenske FRA-loven når e-post og mobiltelefonsamtaler krysser grensen. Elektronisk kommunikasjon mellom Norge og utlandet krysser i hovedsak grensen til Sverige.
Loven har fått massiv kritikk i Sverige, blant annet for å bryte med pressens behov for kildevern og retten til fortrolig kommunikasjon. Googles Peter Fleischer har sammenlignet loven med internettkontrollsystemer som finnes i Kina og Saudi-Arabia. Selv det svenske sikkerhetspolitiet Säpo har vært usedvanlig kritiske til loven, som de betegner som "rettsusikker og helt fremmed for vår statsskikk". Det er også blitt hevdet at loven kan være i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen, men en eventuell avklaring fra domstolen i Strasbourg kan ta lang tid. FRA-loven trer i kraft 1. januar 2009.
Venstre krever at Regjeringen gjennomfører tiltak i god tid før ikrafttredelse av loven. Det hjelper lite å si at man tar personvern på alvor med mindre man følger dette aktivt opp med konkrete tiltak.