Om nasjonale prøver i høst

Alle landets elever på 5. trinn og på 8. trinn gjennomførte i september 2008, nasjonale prøver. Nå er resultatene fra årets nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk lesing offentliggjort.

Resultatene på Agder i fjor var lavere enn landsgjennomsnittet. Årsaken til dette er mange og svært ulike på den enkelte skole. Forbedringspotensialet var stort, skriver rektor Helene Kløcker ved Nesheim skole.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Skolebøker

Foto: Microsoft

Resultatet er at det på mange skoler blitt et større «læringstrøkk» og større bevissthet i forhold til de grunnleggende ferdighetene: å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne og å kunne bruke digitale verktøy. Dette sees på som svært positivt!

Det som imidlertid har vært viktig det siste året, har vært å stille seg spørsmålet:

Hva skal til for å bedre elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk lesing, altså det som blir «målt» i nasjonale prøver?

For å lete etter svar, er det veldig viktig å vite hva nasjonale prøver er og måler.

Nasjonale prøver er ikke en prøve i faget matematikk, norsk eller engelsk. Det er prøver innenfor ferdigheten lesing, regning og lesing på engelsk.

Hva er så en «grunnleggende ferdighet i lesing»? Jo, det er evnen til å finne informasjon i en tekst, forstå og tolke og trekke ut informasjon av teksten, reflektere over og vurdere tekstens form og innhold.

Nasjonale prøver i lesing består av en samling av ulike tekster. Elevene skal i etterkant trekke ut, tolke og svare på en del spørsmål knyttet til oppgaven. Elevene skal også hente informasjon ut fra tabeller og skjema. Her må de bruke både leseferdigheter og ferdigheter innenfor regning, som f.eks. det å kunne lese en tabell.

Hva er så en grunnleggende ferdighet innenfor regning? Jo, det er å kunne anvende matematikkunnskapene sine i en sammenheng, anvende lært og forstått kunnskap i matematikk innenfor emnene tre innholdsområder: tall, måling og statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger.

Et konkret eksempel fra nasjonale prøver i regning er:

Peder skal lage suppe til 14 personer. Hver person skal få 4 desiliter suppe. Hvor mange desiliter suppe må Peder lage? Elever får i dette tilfelle fire svaralternativer.

For å mestre denne oppgaven kreves det gode ferdigheter i regning og lesing. Eleven må kunne lese en tekst, trekke ut riktig informasjon, velge riktig verktøy fra sin «matematikkverktøykasse» og anvende sine matematikkunnskaper.

I dette konkrete tilfellet må elevene ha leseferdigheter og matematikkunnskaper om måleenheter, multiplikasjon eller gjentatt addisjon. (Riktig svar er 56 dl suppe)

Hva måler så nasjonale prøver i lesing på engelsk? Jo, de måler i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk. Elevene skal finne informasjon og forstå hovedinnholdet i tekster.

Det er viktig å understreke at resultatene i nasjonale prøver, skal gi grunnlag for å vurdere videre om det er nødvendig med tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen og hvilke tiltak som skal iverksettes på den enkelte skole og overfor den enkelte elev/elevgruppe.

Samtidig er det utrolig viktig å understreke at nasjonale prøver er et supplement i forhold til alt vi har av kartleggingsmateriell og informasjon om den enkelte elev og elevgruppen. Nasjonale prøver er ikke en kartleggingsprøve.

Nasjonale prøver må brukes med vett og forstand! Faren er at offentliggjøring av resultater fra den enkelte skole, blir brukt ukritisk. En annen fare er at nasjonale prøver får for stor betydning i forhold til hva de egentlig måler eller ikke kan måle av elevenes grunnleggende ferdigheter.

Etter at nasjonale prøver ble innført, er det viktig å huske på at forbedringstiltak som er iverksatt vil ta tid. Det tar tid å forbedre elevenes resultater i engelsk, lesing og regning. Forebygging og forbedringstiltak generelt sees på som svært viktig. Enkelte tiltak vil også koste penger.

Min oppfatning er at man skal være svært forsiktig med å si at en skole er god eller dårlig, med bakgrunn i resultatene på de nasjonale prøvene. Resultatene kan faktisk variere fra år til år av ulike årsaker. Det som ligger bak tallene som blir presentert, skal ikke alltid ut i det offentlige rom.

Skoleledere bør i samarbeid med kontaktlærer/spesial pedagog og koordinator ha god oversikt og informasjon om elevenes læringsresultater. Denne skal bygge på annen informasjon om eleven og jevnlige kartleggingsprøver i norsk, lesing, matematikk og regning.

Enkelte skoler fikk i år gode resultater på de nasjonale prøvene! Her er noen få konkrete eksempler på hva som kan være med på å løfte skolene ytterligere høsten 2009:

1. Alle i skolesamfunnet må ha kunnskap om hva de nasjonale prøvene måler.

2. Elevene må øve både på skolen og hjemme på det de nasjonale prøver måler, de grunnleggende ferdighetene innenfor regning, lesing og skriving, samt lesing på engelsk.

3. Viktig med god lese- og skriveopplæring og tidlig innsats i forhold til lese- og skrivevansker.

4. Opparbeide gode leseferdigheter hos elevene.

5. Bevisstgjøring og refleksjon i personalet, med elevgruppene og foreldregruppen, der det klargjøres forskjellen mellom matematikk og regneferdigheter, samt innholdet i begrepet leseferdigheter.

Takk til alle som har gratulert oss med gode resultater på Nasjonale prøver høsten 2008! Jeg er stolt av innsatsen elevene på 5. trinn gjorde i år, og jeg er glad for at alle ansatte ved Nesheim skole gjør alt de kan hver eneste dag, for at elevene skal lære mest mulig!

Helene Kløcker

Rektor Nesheim skole

(artikkelen har også stått på trykk 18.11. 2008 i Agderposten)

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**