Se video nederst i saken.
Sponheim mente at finanskrisen var en lenge varslet krise som kom voldsomt overraskende. — Tross signalene ble samfunnet tatt litt på senga av hvor hurtig og kraftig denne situasjonen kom. Og det viktigste vi kan gjøre i en slik situasjon, er å legge til rette for at renta kan gå ned. Det betyr nøktern bruk av penger. Venstre er et økonomisk ansvarlig parti og bruker ikke offentlige penger unødig, heller ikke i denne tiden.
Lav rente bra for alle
– Lav rente er bra for alle. Bedriftene må holde kostnadene nede for å være lønnsomme og opprettholde arbeidsplasser, og også husholdningene tjener. De som ikke har penger, men må låne for å få det til å gå rundt, kan gjøre det til lav kostnad. Det enkleste i verden er å bruke penger. Slike politikere går det tretten av på dusinet, mente Sponheim.
– Så kommer denne budsjetthøsten. Vi hadde invitert til bredt samarbeid om linjene i budsjettet fra det ble lagt fram til det skulle behandles i Stortinget, og brukte hele høsten på å flikke på et budsjett der vi visste at sentrale anslag var feilaktige. Dagen før budsjettbehandlingen melder Regjeringen en kriserevidering. Da må jeg si at jeg ble demokratisk indignert og forbannet på Stortingets vegne. Hva var egentlig beskjeden vi fikk fra Regjeringen? Jo, at vi lurte dere. Tallene går ikke opp, dette var aldri mulig å få til.
Tror Regjeringen fryktet intern splid
– Jeg satt med samme følelse som under en matteprøve der læreren kommer inn like før timen er over, og melder at det er feil i oppgava. Det går ikke an å oppføre seg slik overfor Stortinget, sa en provosert Lars Sponheim, som presenterte sin egen teori om hvorfor Regjeringen valgte en slik fremgangsmåte. — Dette handler om å holde Regjeringen samla fordi den spriker så mye internt. For mange saker stod allerede på spill, både flykjøp og tjenestedirektiv. Jens visste at å åpne budsjettet for nye forhandlinger ville føre til en baluba der han ville måtte betale sine egne, hestehandlende regjeringspartnere dyrt, trodde Sponheim.
– Og vi mener at våre løsninger i budsjettet har vært de riktige grepene i denne sammenhengen. Vi har lansert Stortingets største satsing på investering i kunnskap. Et samfunn bygget på kunnskap er noe vi alltid kommer til å nyte godt av. Og vi bruker de dårlige tidene til økt satsing på miljø og klima. For å sitere Barack Obamas stabssjef Rahm Emanuel: En krise må ikke bli bortkasta!
Radikalt budsjettforslag fra Venstre
– Det slo meg i årets budsjettbehandling hvor radikalt Venstre budsjettforslag egentlig er, mente Sponheim. — Vi bygger budsjettet på tre hovedstolper som vil medføre store endringer om de blir implementert. For det første overgangen til en grønnere økonomi, der innsatsfaktorene i økonomien blir priset på en helt annen måte og der alle må tilpasse seg til mer miljøvennlig produksjon og konsum. For det andre den voldsomme satsingen på gründere og gunstige rammebetingelser for det nyskapende næringslivet. Det skal være lov og greit å tjene penger, mener Venstre. For det tredje den massive satsingen på kunnskap både gjennom utdanning og forskning.
– Men kraften i dette ligger i summen av alle tre: Når så sterke krefter jobber sammen, da blir det dynamikk. Vi får ingen effekt av en grønn økonomi med mindre det er lov å tjene penger innen rammen av en grønn økonomi. Hvis man mener, som Heikki Holmås antyder, at det ikke er greit å tjene penger, da har grønne økonomigrep ingen hensikt. Og det er klart at kunnskapssatsingen bringer alt dette over i helt nye dimensjoner.
Norge en svært åpen økonomi
– Norge er det landet i Europa som er mest avhengig av markeder utenfor landet for å opprettholde velferden, sa Sponheim. — Og i en finanskrise der norske bedrifter ikke får gjort noe med inntektssidene, da blir økt arbeidsledighet raskt en konsekvens. Så hva er vår oppgave? Jo, å gjøre grep som gjør bedriftene i stand til å takle dette. Det kan være målrettede skatteletter i bedriftene, men Venstres alternative statsbudsjett legger også opp til å koble utfordringene på fremtidsrettede måter, fortalte Sponheim.
– Når metallurgisk industri i Norge sliter med markedet bildeler og det de tradisjonelt har vært gode på, så er det jo et annet metallurgisk område som har et stort potensiale. Fornybarsektoren er i en enorm vekst, det bygges hav- og vindmøller som aldri før. Ved å koble disse tingene får vi nye og bærekraftige produkter tilpasset en grønn framtid. Derfor foreslår Venstre å opprette et nytt selskap, Klimatek, som skal være et kraftsentrum for å koble kunnskap i norske bedrifter, forskningsmiljøer og kapital. Dette er moderne politikk, proklamerte Sponheim.
Lars Sponheims tale til landsstyret
Mer gjennomarbeidet program enn noensinne
Sponheim tok også for seg forslaget til stortingsvalgsprogram som denne helgen blir lagt fram i nytt utkast. — Jeg merker klart at Venstre vokser, ikke bare i størrelse, men også politisk, sa Sponheim. — Vi har aldri hatt et så grundig programforslag på så mange felt. Fra å konkurrere om å ha den beste ideologien, miljøpolitikken og næringspolitikken, konkurrerer vi nå om dette på flere politiske områder.
– Venstres vei for å realisere utslippssamfunnet er i særklasse et gjennomarbeidet og grundig stykke arbeid. Vi skal bli mindre avhengige av fossil energi, og lanserer en kjempepakke for økt satsing på fornybar energi. Og vår politikk for å bygge kunnskapssamfunnet er et annet bærende element. Her smelter utdanning, forskning og kunnskap sammen med næring.
Ny politikk for desentralisering og velferdssamfunn
– Men det tredje og mest fornyende punktet, er politikken for å reformere velferdssamfunnet, sa Sponheim i talen. — Her har vi måttet gå løs på noen hellige kuer og komme frem til en del vanskelige erkjennelser. Det er et faktum at siden sentrumsregjeringen, så har den norske stat fått 200 milliarder mer i inntekter. Men like fullt har kostnadene løpt løpsk, så vi har ikke fått mer for pengene. Her nytter det ikke å regne på bruttoinntekt for kommunene, mente Sponheim.
– For å få et bedre velferdstilbud må vi gjøre grunnleggende grep for å gjøre ting billigere og mer effektive. Kanskje må vi slutte med noe. For meg er det ikke noe poeng i å se rådmannen hver dag, men jeg vil gjerne ha et godt tilbud når jeg blir gammel i Ulvik kommune, sa Sponheim og utfordret ordføreren i hjemkommunen, Venstres Mona Hellevik.
– Der Jens Stoltenberg skryter av at vi aldri har behandlet så mange på norske sykehus, så sier Venstre at det kanskje ikke er et poeng å få så mange på sykehus i første omgang. 75 prosent av de 90 milliardene vi bruker på sykehus brukes på de siste levemånedene til folk. Da har man ofte ikke bruk for spesialister. I denne livsfasen har mennesker sammensatte helseproblemer og trenger noen som ser hele mennesket. Det blir klarere og klarere for meg at vi må ha et sterkere tilbud nærmere der folk bor, på sykehjem og i hjemmet, sa Sponheim.
– Det betyr at vi trenger en desentraliseringsreform som fører oppgavene nærmere borgerne. Det betyr at kommunene må bli sterkere, og at kommunene må bli større, men at makten må flyttes nedover i systemet. I Danmark var vårt søsterparti Radikale Venstre pådrivere for dette, og var garantister for desentralisering i kommunereformen. Og dette skapte spennende synergier i kommunepolitikken: Når helsepolitikken ble desentralisert, skapte det et stort rom for den lokale kulturpolitikken. Jeg tror det er rom for mange slike synergier.
Frustrert over moralske pekefingre om narkomane
Lars Sponheim kom også innom en del andre temaer som Venstre har vært engasjert i de siste ukene. — Venstre har vært med å reise debatt om noen viktige temaer i tiden. Den nye vendingen som narkotikapolitikkutspillet til Venstre og helseminister Bjarne-Håkon Hanssen har bidratt til, har skapt mye debatt. Dette handler om en ekstrem situasjon for mange mennesker. Da må vi være villige til å sette til side den måten vi har tenkt på, og ta i bruk uvante virkemidler. For noen er narkomani en uhelbredlig sykdom. Og når noen reiser en moralsk pekefinger i denne sammenhengen, da blir jeg frustrert. I vår fremmet Gunvald Ludvigsen og Venstre forslag om at også fastleger skulle få anledning til å skrive ut resepter i medikamentell rusbehandling. Det ble stemt ned. Nå har regjeringspartiene snudd. Så det nytter å argumentere, heldigvis, konstaterte Sponheim.
Politisk reklame på TV
– Den siste nyheten før dette møtet, var at Norge har fått en dom mot seg fra Den europeisk menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Vi behandlet denne saken i Bondevik II-regjeringen. Da gjorde Odd Einar Dørum en heroisk innsats i å påpeke at det ikke er noen prinsipiell forskjell mellom reklame i ulike medier. Forslaget vårt innebar imidlertid at det må være stor grad av like vilkår i politisk reklame. Alle bør være garantert sendetid i ukene før valget, og partiene bør forholde seg til maksimal sendetid. Nå blir dette trolig innført uten slike forbehold. Men jeg er trygg på at alle kommer til å samle seg om Venstres primærstandpunkt, for det er simpelthen det mest fornuftige, kunne Sponheim spå.
En regjering som ser at det regner
Sponheim kom også innom regjeringsspørsmålet i sin tale. — Norge trenger en ny regjering, en borgerlig regjering. Det skal ikke være en systemregjering, men en regjering som forstår borgere og bedrifter, og som snakker med sine borgere. I en slik regjering har fløypartier ingen rolle. SV er en skade for Norge i den situasjonen vi er i nå, og Frp vil være en like stor skade i en fremtidig regjering. Derfor går vi til valg på de løsningene vi har. Vi trenger en regjering som sier: Det regner ute, hvordan kler vi oss da? Og derfor er min klare oppfordring til Høyre: Det er ni måneder igjen til valget. Velg vekk Frp i god tid, avsluttet Sponheim.
Lars Sponheims tale til landsstyret