Den rødgrønne Regjeringen har bestemt seg for å handle, ved å generelt kriminalisere kjøp av sex. Dette kan ikke betegnes som en solidarisk handling overfor mennesker med prostitusjonserfaring, man skyver dem utpå sidelinjen, og gjør dem i praksis avhengig av "hjelpere", så som halliker. Loven blir innført på tvers av ønskene til brukerorganisasjoner og fagmiljøer, selv Regjeringens egen justisminister har blitt overkjørt på veien.
Salg av sex er som oftest knyttet til dårlig økonomi, lave inntekter og høyre utgifter, gjerne stort forsørgeransvar eller rusproblemer. Hva skal til for å skape alternative inntektsmuligheter? Vi må tilby mer enn dagens prosjekter, preget av begrensninger i tid og mangel på økonomisk stabilitet.
For å bedre situasjonen er det viktigste tiltaket er å gi de som sitter med prostitusjonserfaringer, lovbestemte rettigheter som skaper reelle muligheter til andre typer inntekter og erfaringer. Prostitusjonserfaring bør utløse en lovbestemt rettighet til en attføringspakke, med økonomisk stønad knyttet til gjennomføring av et attføringsløp, for eksempel utdanning. Det bør ikke stilles betingelser om man skal slutte med å selge sex, og både norske og utenlandske personer må kunne få dette.
Tilgang til helsetjenester, rettshjelp og rettighetsbeskyttelse må også bedres. Man bør opprette et helsefond etter dansk modell, for å imøtekomme utenlandske personer i sexindustrien sine behov for helsehjelp utover øyeblikkelig hjelp. I dag er hjelpen tilfeldig og lite forutberegnlig, fordi finansieringen av dette er usikker.
Politiinnsatsen i prostitusjonsmiljøene har vært rettet mot å avdekke menneskehandel og hallikvirksomhet. Dialog med de som er i prostitusjon og den daglige rettighetsbeskyttelse, har vært sekundært. Det er solid dokumentert at dette er miljøer der vold og overgrep skjer hyppig. Kampen for det enkelte individ sin rettsbeskyttelse må styrkes i dette miljøet, og politiet må få lov til å bruke ressurser på dette. Kriminaliseringen er her et tilbakeskritt, det vil ikke gjøre det lettere å anmelde vold og overgrep, de fleste vil foretrekke å slippe politiet søkelys på sin virksomhet Det må også innføres gratis rettshjelp for personer i sexindustrien. Brukerorganisasjoner som PION har gjort en stor jobb, men de har over tid måtte gjøre mye på knappe økonomisk ressurser.
Også ofrene for menneskehandel må få styrket sin rettslige posisjon, å vitne om eller å anmelde menneskehandel, må gi en lovfestet rett til varig opphold i Norge. I dag har Regjeringen instruert om at de som vitner, skal få opphold. Hvorfor ikke lovfeste dette, og i tillegg inkludere de som anmelder? Begge handlinger skaper risiko, og kan bety at vitnet/anmelder eller dens familie betaler en høy pris. Samtidig er det en forutsetning for å avdekke organisert kriminaliteten knyttet til menneskehandel, skal vi ikke da stille oss solidarisk med dem?
I vårt samfunn er det vanlig å gi dem som er i en vanskelig situasjon, rettigheter. Vi får gå til lege når vi er syke, tilpasset skolegang dersom vi har behov for det, svangerskap og skilsmisse utløser rettigheter etc. Prostitusjon gir ingen rettigheter, mange opplever derimot å bli krenket, ikke bare av kunder, men av resten av samfunnet også. Hvorfor er det slik? Svaret ligger vel i at det å selge sex innebærer et utrolig sterkt stigma, man blir av mange ikke opplevd som et ordentlig menneske, man er bare en prostituert. Vårt samfunn kvittet seg med mange av historiske stigmaene, for eksempel enslig mor og skilsmisse. I dag ser vi ikke ned på dem som er i en slik situasjon. Det samme kan vi gjøre når det gjelder prostitusjon, vi kan se menneskene det gjelder og gi dem lovbestemte rettigheter som kan gi den enkelte kraft til å kjempe for å forbedre sin situasjon.