-Det er paradoksalt at man i dag bruker store økonomiske ressurser på pasienter som så slippes rett ut på gaten uten oppfølging. Mange overdoser og dødsfall kunne vært unngått hvis systemet var lagt opp slik at man fikk time til behandling med en gang avrusning var ferdig. Dette har man greid i Stockholm, og Venstre vil ha det i Norge, sier Solum Larsen.
-I tillegg må brukere på LAR få et psykatrisk og sosialt tilbud, inkludert botilbud som ligger utenfor rusmiljøer. Stortingets overordnede mål med rusreformen var at rusmiddelmisbrukerne med sammensatte problemer skulle få mer helhetlig tjenester og at behandlingsresultatene skulle bli bedre. Det er forbedringer, men resultatet er for dårlig. Rusforskere forventer at blandingsmisbruk med alkohol, GHB og beroligende medisiner bare vil øke i fremtiden.
Per A. Thorbjørnsen som har arbeidserfaring fra psykiatri og rusomsorg de siste 25 årene ser ikke for seg noe frislipp av heroin. -Det må stilles strenge krav til de som vil få et slikt tilbud, og omsorgen for denne gruppen strekker seg lenger enn at de får delt ut heroin.
—Det finnes en gruppe av de tyngste narkomane som faller utenfor hjelpeapparatet. Dette er mennesker som bruker hele livet sitt til å skaffe penger til misbruket sitt. De bruker trygdepengene, begår kriminalitet eller prostituerer seg for å finansiere rusen. Det er et uverdig liv, sier Thorbjørnsen.
—Norsk narkotikapolitikk har sviktet i det store og det hele. Vi må våge å eksperimentere med alternativer, sier Thorbjørnsen, som mener at et tilbud om offentlig heroinomsorg må begrenses til de aller tyngste misbrukerne, og at alderen på klientene bør være langt over den sveitsiske minstealderen på 18 år.
Les mer i Aftenbladet her >>