Vil ha mer politi

I dag ble budsjettet for justiskomiteen debattert i Stortinget. Venstre har i sitt alternative budsjett prioritert mer politi, særlig for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert – herunder økonomisk – kriminalitet.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


– For Venstre er det et kjernepunkt i en rettsstat at det som hovedregel kun er de som representerer myndighetene som skal kunne utøve makt overfor borgerne. Det er bakgrunnen for at vi i årets budsjett har prioritert mer penger til politiet, sa André N. Skjelstad i dagens debatt.

Økt satsing
Venstre mener at det er behov for økt satsing på Politiet, og spesielt på å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert kriminalitet, herunder økonomisk kriminalitet.

– Vi er glad for at Regjeringen øker opptaket på Politihøgskolen. Det er foreslått tidligere i år, og vi mener at det er et viktig og riktig tiltak. Det som vi også har påpekt i flere runder med spørsmålsstilling til justisministeren, er at kapasiteten på det som er bestående på mange måter er overoppfylt, og at man må se på alternative løsninger for hvor dette eventuelt kan lokaliseres, sa Skjelstad.

 Vil ha mer til Politiet.

Vil ha mer til Politiet.
Foto: hover, sxc.hu

Skjelstad roste regjeringen for å øke opptaket på politihøyskolen og viste til at Venstre foreslo det allerede i februar.

– Mens vi utdanner politifolk mener Venstre at det er riktig å bruke sivile stillinger, fordi de kan avlaste utdannede politifolk. Sivile kan overta flere oppgaver, som for eksempel transport av fanger, arrestforvarere og forsterkede kontortjenester, sa Andre N. Skjelstad

Det er samtidig nødvendig å øke antall politijurister. På denne bakgrunn har Venstre foreslått at det bevilges 66 mill. kroner til politiet utover det som er foreslått i Regjeringens budsjett. Av disse har vi foreslått at Oslo-politiet får 22 mill. kroner utover det Regjeringen legger opp til.

– Denne økningen vil gi Oslo politidistrikt 44 nye sivile stillinger som kan frigjøre politiutdannet personell til operativt arbeid, sa Skjelstad.

Asyl
Et annet område som Venstre har prioritert i sitt budsjett er retur av asylsøkere.

– Det er en utfordring at asylsøkere som har fått endelig avslag på sin søknad blir i Norge. En del av løsningen er å satse mer på returarbeid. Rask retur er viktig både av hensyn til de enkeltmenneskene som har fått avslag og for å bevare asylinstituttets legitimitet. Venstre har derfor foreslått å bevilge mer til dette enn Regjeringen, sa Skjelstad.

Skjelstad viste også til at Venstre fremmet forslag om å øke juridisk grunnforskning i årets budsjett. Venstre ønsker å videreføre krafttak for juridisk forskning i samarbeid med Forskningsrådet. – Vi har derfor fremmet forslag i dag om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en forsterket satsing på juridisk grunnforskning, sa Skjelstad.

Skjelstad tok også opp jordskiftedommeres lønnssituasjon. Venstre mener, som Høyre, Frp og Senterpartiet, at Regjeringen må følge lønnsutviklingen for jordskiftedommere nøye samt bidra til at forutsetningene om en lønnsmessig likestilling ved overføring av jordskiftedomstolene til Domstolsadministrasjonen innfris.

Skeptisk til DNA-register
Som svar på spørsmål om hvorfor Venstre kutter på bevilgningen presiserte Skjelstad at det skyldes at Venstre ønsker et mindre vidtgående register.

 Skeptisk til DNA-register.

Skeptisk til DNA-register.
Foto: Microsoft

– Venstre er enig i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser, men vi er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. I England er det samlet over 3 millioner identiteter. 10 prosent av disse har aldri gjort noe galt, men er slektninger av gjerningsmenn eller vitner. Det er klart det mest effektive ville vært om vi alle lå inne i et slikt register, men Venstre ønsker ikke et slikt samfunn, sa Skjelstad.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**