Det er håp for grendeskolene

Slik Venstre tolker Fylkesrådens Geir Kjetil Hansens svar på spørsmål om nedleggelse av grendeskoler og Fylkeskommunens utgifter til skoleskyss er Nordland Fylke villig til å diskutere løsninger med overføring av skoleskyssutgifter for å opprettholde grendeskoler med kommuner som vil legge ned grendeskoler.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Spørsmål fra Franziska Wika, Venstre

Nedleggelse av grendeskoler og Fylkeskommunens utgifter til skoleskyss

Mange grendeskoler i Nordland står i fare for å bli nedlagt i 2009. Kommunene mener at nedleggelsene vil bedre kommunenes økonomi. Hvis man ser kommunenes økonomi isolert kan dette medføre riktighet, men i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det lite gjennomtenkt. Kostnader kommunene sparer ved å sende barn til sentralskoler overføres eksempelvis Fylkeskommunens skoleskyssbudsjett.
Økt reisetid og utrygghet i barns liv kan dessuten føre til stressreaksjoner. De siste års statistikker over antall psykiatriske behandlinger av barn og ungdom snakker sitt eget språk. Også her velter kommunene kostnader over til Fylkeskommunen.
Mange distriktskommuner er dessuten fraflyttingskommuner og skolenedleggelsene bidrar til ytterlige forsterking av fraflyttingsspiralen . I oppdragelsen av våre ungdommer spiller nedleggelsen av skolene en vesentlig rolle når en tenker på holdning til sentralisering og samfunnets distriktsfientlighet.

Jeg tillater meg følgende spørsmål til Fylkesråden:

1. Står kommunene i dialog med Fylkeskommunen når det legges planer nedleggelser av grendeskoler og behovet for økt skoleskyss melder seg?

2. Kan Fylkesråden vurdere at skoleskyssutgiftene som oppstår i disse situasjoner overføres til kommunene slik at grendeskolene opprettholdes?

3. Hvordan vurderer Fylkesråden de samfunnsøkonomiske konsekvenser til dette tema?

Fylkesråd for samferdsel Geir-Ketil Hansen svarte som følger:

Hovedregelen i Opplæringslova §7 er at alle elever i grunnskolen som bor mer enn 4 kilometer (1. klasse 2 km) fra skolen, har rett på fri skoleskyss. Denne skyssen skal organiseres og bekostes av Nordland fylkeskommune, mens primærkommunen betaler rabattert billettpris for eleven. I de fleste tilfellene har vi derfor kostnader langt ut over det som den enkelte kommune betaler.

De siste årene har det blitt gjennomført en rekke skolenedleggelser rundt om i fylket. I forbindelse med budsjettdebattene for 2009, registrer vi at en rekke "nye" kommuner også diskuterer strukturendringer i skolesektoren. Vedlikeholdsituasjonen av enkelte skolebygg påfører oss også betydelig skoleskyssaktivitet. Vanligvis blir vi underrettet av kommunen, men vi spør rutinemessig alle kommuner på nyåret.

Skolenedleggelser fører ofte til økte transportkostnader. Dersom eksisterende tilbud har tilstrekkelig kapasitet og transportene fortsatt kan kombineres, vil kostnadene forbli uendret. Må det settes inn større og/eller nytt bussmateriell eller båt vil dette være kostnadsdrivende.

En annen faktor er reisetid, foresatte påpeker ofte at reisetiden blir for lang for de minste elevene. Skoletransporter, særlig fra avsidesliggende områder, kan i enkelte tilfeller komme i konflikt med skyssreglementets anbefalte maksimal reisetid. Selv om punktet om maksimal reisetid er en anbefaling og ikke et absolutt krav, kan dette føre til at ekstra skyss må settes opp.

Nordland fylkeskommune har i flere tilfeller foreslått å overføre penger til eksisterende skole, da opprettholdelse totalt sett fremstod som det billigste alternativet. Slike alternative tiltak bør vi fortsatt vurdere.

Det er fra vår side ikke gjennomført vurderinger av de samfunnsmessige konsekvensene knyttet til skolenedleggelser. Fylkesrådet vil hevde at det bør være kommunene, som tross alt eier skolene og kjenner lokale forhold, som i tilfelle bør vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av skolenedleggelser.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**