Her er Sollieds innlegg som kommer i formiddag:
For Venstre er ei bærekraftig ressursforvaltning overordnet. Norge får anerkjennelse for dagens ressursforvaltning. Vi ser at bestandene har tatt seg opp pga god nasjonal forvaltning og godt samarbeid med Russland. Norge lærer nå andre land om fiskeriforvaltning, også EU. Fisken vandrer og tilhører flere land og derfor også flere regioner i Norge. Vi kan ikke gi nye kvoter uten å ta dem fra andre eller redusere volumet. Venstre er også bekymra for at man nå kan få intensivert fangst av fjordtorsk, noe som kan knekke bestanden for godt. Denne utfordringa har vi tidligere behandla særskilt i Fylkestinget.
Det legges nå opp til en regionalisering av fiskerettigheter der alle i Finnmark skal få delta, ikke fordi de er samer, men fordi de er finnmarkinger. Samtidig argumenteres det med at man skal innrømme historiske samiske rettigheter og opprettholde samisk kultur. Man skyver samene foran seg for å oppnå ei regional forvaltning man tidligere ikke har klart å innføre. Det er også verdt å merke seg at det ikke var flertall for ei samisk fiskerisone i Samisk Fiskeriutvalg i 1997.
Det er ikke noe som tyder på at samisk sjøfiske har vært annerledes enn annet industrielt fiske opp gjennom tidene. Ved å regionalisere i stedet for å tildele individuelle rettigheter på etnisk grunnlag, unngår man betydelig strid i Finnmark, men flytter den til å gjelde mellom finnmarkinger og andre i landet. Samer har også bodd og bor sør for Finnmark, derfor kan vi se for oss en ytterligere regionalisering med samme begrunnelse.
I dag har vi en nasjonal forvaltning av ressursene gjennom departementet og Fiskeridirektoratet i dialog med interesseorganisasjonene. Nå skal Finnmark fiskeriforvaltning overta, og det er 3 fra fylkestinget og 3 fra sametinget som skal gjøre tekniske reguleringer angående redskapsbruk og fartøystørrelser. Det er derfor betimelig å spørre om organet vil ha nok kompetanse og legitimitet.
Hva kan politikerne gjøre for næringslivet? Vi kan legge til rette og gi vilkår for vekst og bosetting gjennom langsiktige institutt og forutsigbarhet. Nå forrykkes dette. Sjømatnæringen fordrer kontinuitet, helårsdrift og økonomi til å svare for investeringene. Det blir derfor feil å trekke ut enkeltelementer og refordele fiskerettighetene. Sjømatsektoren utsettes for langt dårligere vilkår enn andre næringer her i landet. Et kvoteoppkjøp fra Statens side for refordeling vil også kunne være prisdrivende og forverre vilkårene for nyetablerere.
Venstre mener det innenfor dagens ordning finnes rom for individuelle innmeldinger i åpen gruppe, og skal man bruke etnisitet som utgangspunkt, må man gjøre lokale tildelinger i samiske utviklingsområder. Bestemmelsen i §32 i den nye Havressursloven hjemler adgang til å etablere lokal reguleringsutvalg i regi av Fiskeridirektoratets regionkontorer.
Forslag fra Opposisjonen: