Mange grendeskoler i Nordland står i fare for å bli nedlagt i 2009. Kommunene mener at nedleggelsene vil bedre kommunenes økonomi. Hvis man ser kommunenes økonomi isolert kan dette medføre riktighet, men i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det lite gjennomtenkt. Kostnader kommunene sparer ved å sende barn til sentralskoler overføres eksempelvis Fylkeskommunens skoleskyssbudsjett.
Økt reisetid og utrygghet i barns liv kan dessuten føre til stressreaksjoner. De siste års statistikker over antall psykiatriske behandlinger av barn og ungdom snakker sitt eget språk. Også her velter kommunene kostnader over til Fylkeskommunen.
Mange distriktskommuner er dessuten fraflyttingskommuner og skolenedleggelsene bidrar til ytterlige forsterking av fraflyttingsspiralen . I oppdragelsen av våre ungdommer spiller nedleggelsen av skolene en vesentlig rolle når en tenker på holdning til sentralisering og samfunnets distriktsfientlighet.
Jeg tillater meg følgende spørsmål til Fylkesråden:
1.Står kommunene i dialog med Fylkeskommunen når det legges planer nedleggelser av grendeskoler og behovet for økt skoleskyss melder seg?
2. Kan Fylkesråden vurdere at skoleskyssutgiftene som oppstår i disse situasjoner overføres til kommunene slik at grendeskolene opprettholdes?
3. Hvordan vurderer Fylkesråden de samfunnsøkonomiske konsekvenser til dette tema?