I disse dager behandler vi budsjett i Stavanger kommune. Formannskapet stemte sist torsdag over tre ulike forslag som skal endelig behandles av bystyret i desember. Det store spørsmålet er om finanskrisen får konsekvenser for skatteinntektene i Stavanger. Det er ulikt hvordan partiene har tatt dette spørsmålet inn over seg.
For det er grunn til å frykte at skatteinntektene kan bli redusert. Reduksjonene kan bli så store at det kan få konsekvenser for tjenestenivået og stillingsvolumet i kommunen. Det er nå regjeringens politikk overfor kommunene blir satt på virkelig prøve.
Den sittende regjeringen har lovet store overføringer til kommune. Dette takket være blant annet at kommunene har fått beholde mer av de store skatteinntektene og skyhøy oljepris. Pengene har rast inn i statskassen. Det har ikke kostet regjeringen mye krefter å bruke mer penger på kommuner, transportssektor og sykehus, eller hva de nå skryter av at pengene har gått til. «Vi har brukt mer penger enn noen regjering før oss», ynder de å hevde. Men statskassen har aldri noensinne vært så stappfull. Det har nesten flommet over. Regjeringen Stoltenberg har i tre år sluppet å foreta politiske prioriteringer. Nå er det mye som tyder på at det er bråstopp. Det er først nå regjeringen skal vise at de prioriterer kommunene.
Da den økonomiske situasjonen i 2002 krevde det, reduserte Bondevik II regjeringen utgiftene til kommunesektoren. Så ble overføringene til kommunene økt igjen av samme regjering. Et godt grunnlag var skapt for økt vekst, økte skatteinntekter og redusert arbeidsledighet. De rødgrønne har gjennom mange år hevdet at Bondevik II sultefôret kommunene ut fra en ideologisk begrunnelse og ut fra bevisst politisk ønske. Det er feil!
Nå er det Stoltenberg II som opplever vanskelige økonomiske tider. Det skal bli spennende å følge med hvordan regjeringen møter en eventuell skattesvikt i kommune-Norge. Det er anslått at Stavanger kan miste 63 millioner skattekroner neste år, minst. Det er da regjeringen i sin alminnelighet og statsråd Magnhild Meltveit Kleppa i særdeleshet skal vise hva de mente i valgkampen da det ble hevdet at kommuneøkonomien skulle bedres betydelig. Eller var det et løfte som kun skulle gjelde i gode dager? Hva med de noe mer økonomisk vanskelige og vonde dagene?
Jeg skal gjøre det noe lettere for statsråden. Hun kan med et pennestrøk bedre Stavangers økonomi med 22 millioner kroner. Det var, det er og ikke minst vil bli meningløst at Stavanger kommune skal betale hovedstadstillegg, distriktstilskudd og vekstkommunetilskudd til andre kommuner dersom skatteinntektene svikter. Oslo skal totalt få 300 millioner av landets øvrige 430 kommuner. Regjeringen har et enormt troverdighetsproblem hvis kommunene nå må kutte i antall stillinger og kvaliteten i tjenestetilbudet, mens Oslo skal hente inn kapital fra de samme kommunene.
Det ene budsjettforslaget i Stavanger er det flertallspartiene (H, AP, Venstre, KrF, Sp og Pp) som står for. Vi har i liten grad endret rådmannens rammer for 2009. Det har likevel vært gjort noen vesentlige endringer. Det blir ingen reduksjon innen helse, skole eller barnehager. Dessuten blir det kjøp av flere kommunale utleieboliger for vanskeligstilte, raskere bygging av bofellesskapet Husabøryggen og kjappere igangsetting av rehabilitering av Bamsefaret og Slåtthaug barnehager.
Det andre budsjettforslaget kommer fra Frp. Her er det lite konstruktiv drahjelp. Partiet kutter så det monner i kulturbudsjettet. Her reduseres overføringer til Rogaland Teater og Symfoniorkesteret, for å nevne noen ytterst få av endringsforslagene. Påplusningene finansieres ved at pengene tas fra det nye Konserthuset. Det er lov å være mot byggingen av Konserthuset. Men bystyret har vedtatt at det skal bygges, og byggearbeidene er allerede kommet i gang. Dessuten finansieres konserthuset på en slik måte at midlene vanskelig kunne vært brukt alternativt. Vi bygger nå konserthuset i nedgangstider. Det betyr at vi kan holde sysselsettingen oppe og hindre eventuelle overskridelser. Konserthuset vil bli et praktbygg for byen og fylt med et innhold som vil få stor verdi for byens innbyggere.
Det tredje budsjettforslaget kommer fra Sosialistisk Venstreparti. Partiet starter med følgende postulat: «SV er et sosialistisk parti. Vi vil ha en radikal endring i fordelingen av eiendom og rikdom i Norge og i verden». Det er vanskelig å skjønne hva det skal medføre av politiske endringer i Stavanger, og umiddelbart er det ikke akkurat en samarbeidsinvitt til andre partier. Men det verste er at partiet ønsker å øke skatteanslaget og eiendomsskatten for 2009. Da bidrar dessverre heller ikke SV med gode løsninger. Vi kan dessverre ikke øke driftsvolumet i 2009, utfordringen er å kjempe for å opprettholde tjenestetilbudet på 2008 nivå.
Det er her realismen nettopp er plassert. Vi må prøve å opprettholde status quo for Stavanger. Det er her utfordringen til regjeringen og Stavanger kommune ligger. Regjeringspartiene fnyste av Bondevikregjeringens reduksjoner av kommuneøkonomien i 2002. Nå har Regjeringen Stoltenberg blitt innhentet av en vanskelig økonomisk situasjon for landet. Men regjeringspartiene har lovet gull og grønne skoger. Eller var det noe som ble skrevet med liten skrift? Er det slik at de stillingene som regjeringen skryter av at kommunene har opprettet innen eldreomsorgen de siste årene nå skal inndras? Regjeringspartiene har godtet seg i formidable inntekter til staten de siste tre årene. Men det er nå regjeringen skal vise hva de mente med de fagre løftene overfor kommunene. Det er regjeringen som har utpillet.
Det er statsbudsjettet som i sterkere og sterkere grad avgjør kommuneøkonomien. Flertallspartiene avventer både statsbudsjettet og reviderte statsbudsjett til våren i forhold til konsekvensene av finansuroen. Det kommer mer enn nok skattepenger inn til bykassen i Stavanger. Spørsmålet er hvor stor andel vi får beholde. Det er det regjeringen som avgjør. En mindre justering i hvor mye vi får beholde hadde foreløpig vært tilstrekkelig for å legge bekymringene på is.
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>