I sitt innsiktsfulle innlegg om: "Manipulativ lobbyisme eller demokratisk prosess" henger partikollega Leif-Runar Forsth "bjella på kua".
Som en av de tilstedeværende i lobbymøtet det refereres til, kan jeg bekrefte at fortjeneste for kommunen, representert ved det heleide selskapet Oslo Vei AS, var et nøkkelord for bedriften, noe de færreste av oss vel har vært i tvil om.
På spørsmål fra Oslo Vei om ikke privat initiativ og drift var i tråd med Venstres politikk, svarte undertegnede bekreftende, men tilføyde at dette ifølge sosialliberal ideologi kun gjelder så lenge det ikke krenker eller går ut over andre. Jfr. også paragraf 110b i Grunnloven som blant annet sier: "Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares."
De innbudte deltok videre i en befaring av det store Hukenanlegget, hvor jeg personlig ga uttrykk for at jeg var imponert og ikke i tvil om at verket arbeidet seriøst. Men, det er andre som må betale prisen for ulempene ved driften, i særdeleshet befolkningen på Ammerud.
Når man står midt i det enorme krateret som er Huken, og som stadig har blitt større og større, trengs neppe mye fantasi for å forestille seg de tusener av sprengsalver som har rystet Ammerud gjennom alle år.
Kraftig asfaltlukt
Selv folk som ikke bor på Ammerud, men som kjører forbi Huken, sier at de ofte kjenner en kraftig asfaltlukt, og mener at det ikke kan være sunt med avgassene fra asfalten, og at det i alle fall virker utrivelig. Dette kan jeg underskrive på.
I den senere tid har asfaltproduksjonen gått for fullt med asfaltdampen hengende tett over Huken og området rundt. Kjører man forbi Huken på disse dagene, blir lukten hengende igjen inne i bilen i lang tid. Åpner du utgangsdøren hjemme for å trekke litt frisk morgenluft, kan du bare glemme det! Dette er selvsagt avhengig av vindretning, men det har vært mange innlegg i lokalpressen fra beboere som ikke har kunnet lufte på grunn av stanken. Befordrende på helse er disse forholdene neppe.
Jeg pleide for mange år siden å benytte turveien til marka som går på siden av Huken. Etter å ha måttet snu ved flere anledninger p.g.a. asfaltdampen/stanken, har jeg selvsagt sluttet med dette. Med kols/emfysem og redusert lungekapasitet, må jeg selv være ansvarlig for hva jeg velger å puste inn. Jeg er jo for så vidt i "godt selskap" – luftveisproblemer florerer i dalen vår.
De sa de skulle løfte dalen
Omtrent hver eneste uke er det innlegg for nedleggelse av driften i Huken, også fra sentrale personer i styre og stell som husker tilbake til da Ap satte Groruddalen på dagsordenen. De skulle "løfte" dalen, men løftet har uteblitt når det gjelder Huken. Vi er mange som finner det uakseptabelt at Huken ikke forlengst er stoppet.
Vi lever i et rikt land som driver en overaktiv politikk for å bli enda rikere, jfr. oljevirksomheten, jeg mener Huken og historikken rundt den kan sees i dette perspektiv, som går klart frem av Leif-Runars tidligere innlegg.
Når det gjelder lokaldemokratiet, er det bydelsutvalgene som er satt til å forvalte lokalsamfunnenes interesser med tanke på at alle skal kunne ha det best mulig, etter de lokale forhold som til enhver tid råder. Dette oppdraget er gitt i av lokalbefolkningen i frie valg og er et verv som lokalpolitikerne får økonomisk godtgjørelse for å utføre.
Forstemmende blir det da når tidligere BU-leder i Grorud henviser til at Huken Pukkverk titt og ofte var på dagsordenen fra bydelens befolkning. Han skriver at bydelspolitikerne alle var enige om at pukkverket innebar miljøproblemer for bydelens befolkning, men at spørsmålet om riktig valg for bydelen kunne bety næringsøkonomisk tap for kommunen! Dessuten kom sikkert også hensynet til valgbarheten inn, som redselen for å tape sin makt i forhold til partiet bl.a.. En klok dame jeg kjenner har sagt at hvis et parti eller politiker forfaller til å konsentrere seg for mye om makt, står man til slutt i fare for å anse makten som politikkens innhold.
Hva er BU for?
Som jeg ser det, skal ikke politikere bestemme over våre liv, men legge forholdene til rette for at alle skal kunne ha det best mulig. Dette gjelder i høy grad på lokalplanet, hvor første prioritet er lokalbefolkningens ve og vel. Skal storkommunen prioriteres, hva trenger vi da fordyrende ledd som bydelsutvalg til? Skal disse kun være sandpåstrøere mens de skuler til neste valg? Jeg gremmes. . Venstre har tatt til orde for å utvide bydelsutvalgenes oppgaver, men vi ønsker på ingen måte å uthule lokaldemokratiet, dette vil være stikk i strid med vår demokratiske forståelse.
Selvsagt skal den menige beboer ikke behøve å ta hensyn til mye av det politikere må, men det må være klart at lokalpolitikeren virker og skal virke på lokalplanet, og være talsmann for det som rører seg der. Så får storkommunen ta sakene derfra. Hva er ellers lokaldemokrati?
Eller, er våre politikere for små til å skjønne dette?
Jeg føler en intens trang til å si meg rimelig trøtt av å måtte komme med innlegg med negativt innhold hva håndteringen av Huken angår, men jeg gir meg ikke før politikerne tar til vettet og gjennomfører den nedleggelse av Huken som den nåværende konsesjon innebærer.
Piet Hein har et livsfilosofisk portrettgrukk som det kan være relevant å avslutte med:
"Der er nogen hjemsøkte mennesker,
som kun skuffelser synes at møde.
Ak, ofte er hemmeligheden ved dem
at de rækker en kvartliterflaske frem,
når de ber om en hel lliter fløde"
Siden vi ikke lenger drikker melk fra flasker, er det opp til oss å finne spennende og utfordrende virkemidler å benytte, hvis verden — mot formodning — skulle gå oss imot.
Anne-Karin Kjeldset
Grorud Venstre