"I denne saken gjelder det å tenke seg godt om" innleder Per Otto Borgen fra Frp før han tar sats og magaplasker i sitt eget leserbrev. Hans innlegg i DT vitner om alt annet enn at han har tenkt seg godt om. Å kalle funkishusene Lars Nilsen ønsker å rive for "heslige boligkasser" og "en berikelse for byen om de rives" vitner ikke bare om manglende grunnleggende forståelse av arkitektur, men også om en person og et parti som tydeligvis setter sin egen aversjon mot funkisarkitektur inn i bedømmelse av rivningsaker og byutvikling.
Dette er en farlig vei og en politikk som på kort tid vil føre til en ren rasering av Drammen som by om Frp fikk bestemme alene. I samme ordelag omtaler Borgen faglige instanser som «forståsegpåere". Kaller den samme Borgen sin lege en "forståsegpåer" når han ber han passe på kostholdet sitt? Er Borgens bilmekaniker en "forståsegpåer" når han ber han skifte olje på bilen sin?
Neppe
Frp fører sin evinnelige krig mot "forståsegpåere", det eneste de klarer er nok en gang er å vise for all verden at de selv forstår svært lite. I denne saken gjelder det å tenke seg godt om for Frp. Skal man tenke seg godt om hjelper det å lytte til fagpersoner og andre instanser, rådmenn, utbyggere og naboer. Veie argumenter frem og tilbake og falle ned på en konklusjon som er bygget på innsikt -ikke fordommer.
Trefunkis fra mellomkrigsårene er som Borgen skriver godt representert i Drammen, men løfter man hodet opp fra egen andedam ser man at denne delen av funsjonalismen er rimelig skjelden på verdensbasis og at den norske avarten er spesiellt interessant. At Drammen har en stor samling av slike bygninger av høy kvalitet er viktig for Drammen, men også for Norge.
Vi har et ansvar utenfor vår kommunes grense og noe å være stolte av dersom vi klarer å forvalte denne kulturarven. At det er mange av disse funkishusene i Drammen innebærer ikke at det er mange av husene i verden. Man kan ikke derfor som Borgen konkludere med at vi har flere enn nok, det blir å se skogen for bare trær. Å skape en historisk privat hage slik Nilsen ønsker ved å rive stedets historiske bygninger og erstatte de med en stilkopi vitner om en underlig bedømning av hva som gir en by kvaliteter og et trist syn på arkitektur.
Det vil vekke nasjonal oppsikt om Drammen lar en privatperson rive to funkisperler for å bygge sin egen private park i sentrum. Er det dette omdømmet Drammen trenger?
Ståle Sørensen