– At det er for mye tvang i Norge, det er det stor enighet om. Hvis du bor i Bærum så er sjansen for å bli tvangsinnlagt fem ganger så stor som i Horten. Det som forundrer oss i Venstre er at ikke flere politikere synes det er et problem at praksis for tvang er så forskjellige rundt om i landet, sier Ludvigsen.
Lære av andre land
I en del andre land, som for eksempel Italia, er det lite tvang. Pasienter tar selv kontakt og henvender seg når de er i dårlige perioder. Dette får man til en del steder i Norge også.
Et ukjent, men betydelig antall mennesker påføres krenkelser, skader og alvorlige traumer som følge av psykiatriske tvangsinngrep, og vi kan ikke på forhånd vite hvem som vil oppleve tvangsbruken som overgrep, og hvem som eventuelt vil oppleve seg hjulpet.
– Både pasienter og pårørende har erfaringer og forteller at de fortsatt, formelt eller uformelt, er underlagt tvang, og tør ikke klage i frykt for represalier og forlenget tvang. Enkelte deler av psykiatrien framstår som et undertrykkende system, og det er eksempler på at dersom man ikke underkaster seg og «samarbeider», så forlenges og forsterkes tvangsbruken, sier Ludvigsen.
Mye god behandling
Men vi ønsker ikke på noen måte å gi inntrykk av at det ikke foregår god behandling av psykisk syke mennesker i Norge, legger Ludvigsen til.
Det krever større plass enn et avisinnlegg tillater å forklare hvilke situasjoner vi mener det kan forsvares å bruke tvang. Men helsepersonell rapporterer at de føler seg usikre i situasjoner der det blir brukt tvang.
Ingen enkle svar
Det er mange dilemmaer som det ikke finnes enkle svar på.
– Derfor trengs det også trygghet rundt hver situasjon for at tvang der det er nødvendig, blir brukt minst mulig, og på en så forsvarlig måte som mulig. Vi må ha en økt bevisstgjøring og opplæring i menneskerettighetene, slik at helsepersonell kan gjøre de riktige refleksjonene før eventuelt tvang skal brukes, sier Ludvigsen.
Det er mulig å unngå mye av tvangen som utføres i Norge hvis hjelpeapparat er der når brukerne trenger det.
– Samarbeid når den enkelte bruker er i en god periode, og avklaring om hva som skal skje i mer trøblete perioder, fungerer. Mange pasienter og pårørende ringer rundt for å få hjelp i vanskelige situasjoner uten å få det, og dermed forverrer situasjonen seg, sier Ludvigsen.
Desentralisert tilbud
Mange som blir utsatt for tvang er gjengangere, det betyr at hjelpeapparatet vet hvem de er og kan sette inn tiltak tidligere, før vedkommende blir hentet av politiet og lagt i jern.
– Dette krever et godt desentralisert tilbud til psykisk syke. De får det til i Nordfjord og på Jæren distriktspsykiatriske. Ullevål har også bedre resultater etter hvert. Da burde det være mulig andre steder i landet også ,avslutter Ludvigsen.