HØRINGSUTTALELSE FRA ORKDAL VENSTRE
Kommentar til utkast til Stortingsvalgprogram for perioden 2009 – 2013
Orkdal Venstre mener programutkastet er svært bra, og vi har bare noen få kommentarer. Disse er sortert i programutkastets temarekkefølge nedenfor:
1. Miljø
Orkdal Venstre ønsker at Venstres program skal bli tydeligere og klarere på at vi ønsker en omlegging fra dagens forbrukssamfunn til bærekraftig ressursbruk. Dette ligger i programutkastet relativt skjult i kapittel 1.1 og kapittel 6.1-6.2, og er langt fra åpenbart for forbruksbevisste velgere. Bedre kopling om dette tema mellom de nevnte kapitlene er ønskelig. I tillegg burde Venstre på en eller annen måte kunne være konkret i forhold til reduksjon av forbruk. Det er sannsynligvis for krevende å tallfeste en ønsket reduksjon i ikke-bærekraftig forbruk, men vi kunne vi kanskje tallfeste en ønsket reduksjon i nordmenns "økologiske fotavtrykk" eller lignende indikator?
1.2.2: Det snakkes mye om kraftsituasjonen i Midt-Norge: Kunne det være en idé å gå inn for ekstraordinære støtteordninger for energieffektivisering i landsdelen, som alternativ til kraftutbygging og kraftlinjebygging?
1.4: Vedr. Biologisk mangfold — naturvern. En stor trussel mot det biologiske mangfoldet er spredningen av fremmede arter mellom land. Eksempler på dette er innføring av Gyrodactylus salaris fra Sverige, brunsnegler fra Portugal og trollkrabbene som har spredd seg over grensa fra Russland. Vi mener det å spre fremmede arter slik at disse gjør skade på naturmiljøet må sammenlignes med andre typer forurensning og straffes på samme måte. Mattilsynet må få økte bevilgninger til å drive kontroll av import, og effektiv bekjempelse dersom det blir oppdaget fremmede arter på norsk territorium.
For å ivareta hesynet til det biologiske mangfoldet ønsker vi at områder som blir omregulert fra LNF-områder må ha ny kartlegging av biologisk mangfold. Denne kartleggingen må gjøres av personer med dokumentert kompetanse på området.
1.4.1, side 13, linje 5-8: Setningen "I den grad rovdyr og dyrehold " synes for bastant på at forpliktelser til å opprettholde levedyktige rovviltstammer skal gå foran dyreholdet. Det skal absolutt tillegges stor vekt, men det må også vektlegges at dyreholdet, særlig reindriften, også representerer naturvern: Arealbehovet til dyreholdet er for eksempel i mange områder en effektiv brems for nedbygging av fjellområder.
1.4.3: Vedr. dyrevern: Orkdal Venstre går imot forslaget om å forby pelsdyrhold i Norge samtidig som man tillater import og omsetning av pels fra andre land. Norsk pelsdyrnæring er en viktig avtaker av kjøtt- og fiskeavfall og gir mulighet for en god utnyttelse av ressurser som ellers ville utgjort et avfallsproblem. Norsk pelsdyrnæring gir mange distriktarbeidsplasser og har et nivå på dyrevelferden som er like bra eller bedre enn våre konkurrenter i for eksempel Kina. Ønsker man å redusere pelsdyrnæringen av dyrevernmessige årsaker må man først og fremst redusere markedet gjennom å forby omsetning og bruk av pels i Norge, ikke bare flytte selve pelsdyrproduksjonen ut av Norge.
For å oppnå bedre dyrevern er det nødvendig med en kraftig økning av bemanningen i Mattilsynet slik at de får mer tid til å drive oppsyn med gårdsbruk der det drives husdyrhold. I dag er det vår erfaring at Mattilsynet har for små ressurser til å drive en forsvarlig tilsynsvirksomhet.
1.5, s. 15, linje 20-21: Orkdal Venstre ønsker å prioritere gang- og sykkelveier enda høgere, og foreslår derfor at det ikke bare knyttes til områder med stor befolkningstetthet. Dette kan løses ved å "snu" ordlyden i strekpunktet:
– Intensivere arbeidet med bygging av gang- og sykkelveier, særlig i områder med stor befolkningstetthet i forhold til areal.
3. Skole — grunnutdanning
3.1: Orkdal Venstre støtter mindretallet, og vil ikke innføre karakterer mot slutten av barneskolen. Vi mener det finnes andre, mer målrettede og bedre måter å fokusere på læring og elevenes prestasjoner, og karakterer på slutten av barneskolen vil ikke ha noen praktisk verdi.
Side 27, linje 33-34: Orkdal Venstre stiller spørsmål ved holdbarheten på utsagnet i denne setningen. Etter innføring av nasjonale prøver, og med karakterer i ungdomsskolen, kan vi ikke se at det er mulig å gå gjennom grunnskolen uten at svakheter og styrker blir oppdaget.
5. Næring og nyskaping
5.2, s. 35, linje 19: Orkdal Venstre mener at det også bør satses mer på entreprenørskap i grunnskolen, og foreslår derfor at linjen begynner "entreprenørskap i grunnskole og videregående skole ".
5.5.1:
Orkdal Venstre går sterkt imot å oppheve delingsforbudet i jordloven. Også med dagens forbud blir svært mange søknader om deling innvilget, enten administrativt eller ved politisk behandling. Når en søknad om deling blir avslått er det som oftest fordi delingen vil gjøre framtidig drift av eiendommen vanskelig eller umulig. Det hender for eksempel at eiere søker om å dele fra kårbygninger som ligger inne i et tun der det drives med husdyrhold. Etter fradelingen er tomta fritt omsettelig og man risikerer at det kommer inn en eier som ikke godtar de ulemper drifta fører med seg. Et annet eksempel er fradeling av hyttetomter i områder som er viktige beiteområder. Dette har ført til mye strid mellom husdyrholdere og hytteeiere, og i praksis umuliggjort beiting i visse områder. Vi mener at delingsforbudet er et uhyre viktig virkemiddel for kommunen for å oppnå en langsiktig og fornuftig ressursforvaltning. Fjernes denne, legger vi til rette for de som ønsker å slakte eiendommen sin for å oppnå en rask profitt, uten tanke for alle de problemer man sender videre til den som skal drive eiendommen i framtida. I mange tilfelle blir eiendommer overtatt av personer med bosted utenfor kommunen. Disse føler ikke noe ansvar for utvikling av lokalsamfunnet, men ser på eiendommen som en mulighet for en rask fortjeneste ved å selge melkekvoten, ta ut all hogstmoden skog og dele fra tunet slik at det kommer under konsesjonsgrensen og kan selges til markedspris, før resteiendommen selges som tilleggsjord eller lignende. Fjerner man delingsforbudet mister kommunens innbyggere muligheten til å styre utviklingen i det lokale landbruket.
Vedr. odelslov: Det fins argumenter både for å beholde dagens odelslov og for å fjerne den. Et argument for å beholde den er hensynet til likestilling, at den fører til at mange kvinner overtar gården fordi de har best odelsrett. Hvis loven fjernes vil det bli færre kvinner som overtar gårder. Et argument for å fjerne den er at det hender at en person med dårligere odelsrett, men som er interessert i å drive eiendommen, blir fortrengt av en person med bedre odel som ikke vil drive gården, men bare ha den til bosted og som kapitalplassering. Totalt sett mener vi at fordelene med å fjerne odelsloven er større enn ulempene, og vi støtter derfor en fjerning.
Vedr. boplikt: For å hindre at landbrukseiendommer blir kapitalplassering og spekulasjonsobjekt må det være en mulighet for å kreve at den som overtar en eiendom skal bosette seg der og drive eiendommen. Imidlertid bør det være mulig for den enkelte kommuner å velge mer eller mindre restriktive regler for dette innenfor rammene av et nasjonalt regelverk.Hensynet til lokalbefolkningens behov for å styre utviklingen i egen kommune må her gå foran enkeltpersoners ønske om å plassere kapital eller drive eiendomsspekulasjon.
5.5.2: Orkdal Venstre mener systemet med omsettbare melkekvoter må avvikles. Melkekvoten er en viktig del av gårdens ressursgrunnlag, som kan sammenlignes med andre viktige ressurser som fiskerett, jaktrett og beiterett. Når melkekvoten er solgt vil mange gårder ikke lenger ha mulighet for å sysselsette en person, og dersom gården ligger i et næringssvakt strøk med få jobbmuligheter vil det heller ikke være grunnlag for fast bosetting. Det er prinsipielt galt at en rettighet man har fått gratis når man overtok en eiendom skal kunne deles fra og selges slik at man ødelegger muligheten for neste generasjon eiere å kunne hente et levebrød fra gården. Dagens system med omsettbare melkekvoter har vært den kanskje viktigste drivkraften i den store bruksnedleggingen vi har sett de siste 10 – 12 årene. Vi mener at systemet må endres slik at alle som ønsker å begynne melkeproduksjon får tildelt en basiskvote fra staten til en regulert pris eller gratis. Dersom en eiendom med kvote legger ned drifta skal man ikke få betalt for kvoten, men miste den etter en periode på 10 år, som i dag. Størrelsen på den kvoten som hver enkelt eiendom tildeles må stå i samsvar med gårdens grovforressurser og spredeareal for gjødsel.
5.5.4: Vedr. Tilskudd til granplanting: Erfaring fra forrige gang man fjernet tilskudd til planting viser at skogeierne kutter ut plantingen når de ikke får tilskudd. Å ikke plante ny skog etter hvert som man tar ut den gamle skogen er ikke bærekraftig, men representerer et reint høstningsbruk. Dersom man er motstander av at gammel kulturmark plantes til og forvandles til mørke, gjengrodde ungskogfelt kan man lage regler som begrenser muligheten til omdisponering fra jordbruk til skogbruk, eller treslagskifte fra lauvskog til granskog.
Tilskudd til drift i bratt terreng bør fjernes. Det er ofte i bratt terreng at den eldste skogen fins, pga vanskelige driftsforhold har den «fredet seg sjøl». Det er galt å betale skogeierne for å fjerne denne verdifulle gammelskogen.
12. Individet og staten
12.3: Orkdal Venstre har lokalt gått mot å forsøke stemmerett for 16-åringer, bl.a. fordi vi tror dette vil bidra til ytterligere populisme og polarisering i politikken. I forhold til programutkastet er det i alle fall ikke noe poeng å bruke skattebetaling som argument (side 75, linje 6), da også enda yngre bemidlede borgere må betale skatt.