Noe er veldig feil med økonomien samtidig med at noe er veldig feil med miljøet på kloden vår. Det vi kaller finanskrisen har vist seg som det beste klimatiltaket vi har sett på lang tid. Vi leser om hvordan bilprodusenter sliter og hvordan forbruket generelt stuper, noe som i mine ører høres bra ut. Men sentralbankene verden rundt pumper nå inn penger i det systemet som har skapt krisene. Det kan virke som om karbonproduserende verna bedrifter er målet. Det er blitt kalt sosialisme for de rike, noe som er langt fra feil.
Med finanskrisen hadde vi en enestående mulighet til å etablere en grønn næringsprofil med startkapital fra de fleste sentralbankene. Understøttet av grønn skatteprofil i førsteomgang rettet mot næringslivet kunne vi snudd de negative trendene. Min grønne skatteprofil ville fungert slik at selskaper betaler skatt ut fra hvor mye utslipp de er ansvarlig for, noe som kan skape mange miljøvennlige arbeidsplasser, mens selskaper som ødelegger jorda ville fått virklige intensiver til å bli mer miljøvennlige. Dette ville igjen slått ut i billigere miljøvennlige varer for folk flest – altså en grønn spiral. Problemet er at et slikt skifte ikke er gjort over natta og realiteten er at en stor del av verdens befolkning får sin lønn fra bedrifter som ikke bedrer miljøet. Å la børsen falle uten å sikre folk flest, ville derfor ha sendt en dominoeffekt gjennom hele verden, som igjen ville ha rammet de svakeste. Dette kan de fleste av oss forstå. Men å gjøre oss mer avhengige av de som ødelegger oss, det er kan ihvertfall ikke jeg forstå.
Finanskrisen utbrer seg som den gjør fordi vi alle er koblet til samme klatretau og når lederen faller, da faller vi alle. Spørmålet nå er om sikringene holder. Det vi fleste er enige om er at vi nå må slutte med den økonomiske friklatringen. Husk at store deler av verdens befolkning rammes av noe de har null kontroll over. Dette poenget har mange partier på venstresida skåret høyt på. Vi må styrke demokratistyringen over finansystemet, men det er også farlig hvis man bruker finanskrisen til å styrke nasjonalstaten. Det kan gi rabiate nasjonalister større politisk spillerom.
Vi er nå i en situasjon som åpner for politisk handlingsrom, og det er her vi må stå opp for et økologisk samfunn. Naturen har bruksanvisningen. Jukser man detter naturen sammen. Dagens situasjon er et levende eksempel på det. Det er helt klart at vi trenger et mer miljøvennlig samfunn, der det skal lønne seg å være miljøvennlig. Spørmålet er hvordan kommer vi dit, uten å ramme dem som er avhengig av lønn fra de selskapene som vil forvinne?
Jeg mener dagens situasjonen kan sammenliknes med å befinne seg inni et brennede hus. Det er dårlig tid og liv bør være viktigst. Den grønne exiten er veien ut, dette kjenner vi fra barndommen. Den grønne exiten i vår sammenheng betyr å gjenskape et økologisk samfunn, gi alle folk mulighetene som noen få har i dag og samtidig løse de problemene den industrielle revolusjon har skapt. Den industrielle revolusjon skapte nemlig en industri som tar ut av naturen uten å erstatte og en arbeidsdeling mellom folk og mellom land. Det var faktisk slik at i tiden før den industrielle revolusjon skilte kontinentene seg lite. Folk overalt måtte skaffe seg selv sine livsnødvendigheter og hva enn man ellers måtte trenge, og alle måtte bidra til dette selvbergningsarbeidet. Dette har i historiens lys blitt sett på som et fattig samfunn.
Jeg mener vi kan plukke ut det positive. Et samfunn der alle produsere sin egen mat økologisk er ikke nødvengvis en dum ide. Hvis vi kunne etablert dette, ville også overgangen til et mer miljøvenlig samfunn ikke rammet folk så hardt. Og det er utdanningssystemet som er nøkkelen for å løse disse problemene, og det er herfra skiftet må komme. Økologisk tenking må stå sentralt i alle fag, det nytter ikke lenger bare å skylle melkekartongene. Her er det imidlertid en lang vei å gå. I dag er det for eksempel bare høyskolen i Bodø som har økologisk økonomi. I statsvitenskap som jeg studerer, er grønne tanker mildt sagt nedprioritert.
En økonomi bassert på høyt forbruk har snart samlet hele verden i en boks. Denne må vi ut av. Men da er det et problem at unge folk i dag har fått inn gjennom morsmelken at ansvar er det samme som tvang. Dette løser ingenting. Når ansvaret fremstår som uhånterlig, forvandler mange det til en frykt. Frykt før til maktesløshet, mens det vi trenger er dømmekraft, slik at vi kan handle riktig. Vårt forbruk i vesten er det som driver f.eks kullkraftindustrien i Kina. Derfor er vi så også nødt til å skjønne at vi har akkurat de samme interessene som folk fra Kina. Sammarbeid med naboen og over landegrenser er uunngåelig om vi skal løse problemene. Du kan godt mene at mitt forslag om at folk skal begynne å produsere sin egen mat, er en oppfordring til at lederne skal begynne å ikle seg taits igjen som i TV-serien "Sorte Orm", men tatt i betraktning dagens situasjon er det på tide å heve taket for diskusjon i dette landet. Det er ikke til å komme unna at vi må gi slipp på mange matrielle goder i et økologisk samfunn, men når man befinner seg i et brennende hus, da er det viktigste å overleve.
Fredrik Vikse