Legg ned veto mot Datalagringsdirektivet !

Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging, sier Drammen Venstres Tom Hedalen i dette innlegget.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**

Kamera

Foto: Ukjent

Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene — uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke — burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer Venstre at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging.

Teknologi, kabel

Foto: Microsoft

EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.

Det er først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å "fryse" trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe — i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden — er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er "uskyldig inntil det motsatte er bevist".

Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.

Datamus, hånd

Foto: Microsoft

Men når myndighetene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine.
Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.

Personvernet kan aldri bli bra nok — men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere?

Nei, naturligvis ikke!

I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her.

Logo

Foto: Venstre

Venstre sier nei til implementering av Datalagringsdirektivet !

Svensk overvåkningslov truer norsk rettssikkerhet!.

Trussel mot personvernet.

Tom Hedalen

Foto: Asgeir Osnes

Tom Hedalen

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**