Oslo Vei har lagt opp en omfattende og, etter forholdene, kostbar prosess for å påvirke befolkningen og lokale og sentrale politikere. Dette er meget dyktig gjennomført. Vi lokkes med vakker natur med lekende barn, en gang i en fjern framtid. Vi presenteres for appellerende argumenter av økonomisk og miljømessig art.
Grorud Venstre fikk i vårt møte med Oslo Vei vite at "nå var turen kommet til oss" for å bli "informert". Vi fikk en hyggelig omvisning av hyggelige og dyktige mennesker, god mat og en retorisk god forestilling. Det er effektivt å ta for seg en liten gruppe av gangen på denne måten. I et annet parti inviterte Oslo Vei sentrale politikere adskilt fra de lokale. Også meget smart da Oslo Vei visste at de lokale politikerne, som er mot utvidelsen av pukkverket innenfor markagrensen, kunne påvirke sine partifeller. Oslo Vei ga her en meget elegant demonstrasjon av det gamle prinsipp "splitt og hersk".
På møtet mellom Oslo Vei og Grorud Venstre tok vi opp spørsmålet om de demokratiske sider ved Oslo Veis propagandakampanje. De svarte at de ikke hadde vurdert denne type spørsmål. Disse sidene ved saken er så prinsipielt viktige at de bør tas opp. I tillegg er Huken-saken et levende eksempel på hvorfor våre demokratiske prinsipper og prosedyrer er så viktige også i dagliglivets praksis.
Vårt demokratiske system forutsetter at innbyggere og politikerne tar en del viktige beslutninger. Beslutningene skal tas etter en grundig og saklig debatt der alle relevante fakta og argumenter kommer fram. Så tar de politiske organer den endelige beslutning. I dette tilfellet skal de vedta om Huken pukkverk skal utvides eller nedlegges. I en slik sak er det en del av vårt demokratiske system at lokale partilag tar for seg lokale saker.
De lokale partier involverer sine medlemmer og ofte også folk utenfor sine rekker for å få til en god behandling. De lokale partilagene i Groruddalen kan fatte sine vedtak og sende disse som anbefalinger til sine partifeller i bystyret. Bydelsutvalget, som bydelens øverste politiske organ, kan også fatte vedtak som går videre som anbefalinger til bystyret og byrådet. De lokale partilagene er på denne måte en viktig del av sitt Oslo partis behandling av lokale saker.
Det er selvsagt helt i orden at Oslo Vei gir opplysninger om sine planer. Men at de som aksjeselskap blander seg så aktivt inn i den politiske beslutningsprosess er ikke like greit. Trusselen mot demokratiet fra lobbyismen er at enkelte velstående aktører kan legge så mye mer ressurser inn enn de andre.
De kan samle flere fakta, utvikle flere argumenter og servere disse på mer gjennomarbeidede måter. De kan også bruke profesjonelle påvirkere. På den andre siden står ofte befolkningen, eller grupper av befolkningen, som ikke har de samme ressursene. På den måten får beslutningstakerne er skjevt inntrykk og de tar en annen beslutning enn den de ville tatt på et objektivt grunnlag. Dette er den trussel lobbyismen er mot demokratiet. En trussel vi nå ser et eksempel på i Groruddalen.
Flere av de som har vært utsatt for Oslo Veis propagandashow, har fortalt meg at dette var så dyktig gjennomført at de ble påvirket. Jeg synes også at propagandaen var dyktig gjennomført. Men med min bakgrunn som ingeniør og bedriftsleder så jeg at en del av de påståtte "faktaene" i virkeligheten var mer påstander enn fakta og at argumentene ikke var så godt fundert som Oslo Vei forsøkte å gi inntrykk av. Jeg har tatt opp en del av dette i mine tidligere innlegg i vår lokalavis.
Vi i Venstre er selvsagt for at de ansatte i Oslo Vei skal ha full frihet til å si sine meninger i denne og andre saker. Vi er også for at de enkelte ansatte skal bruke de mulighetene de som norske samfunnsborgere har til å påvirke de politiske prosesser og partier. Men dette handler om noe helt annet. Oslo Vei har i egenskap av å være et aksjeselskap engasjert seg og brukt av sine ressurser for å oppnå en fordel for seg selv. Aksjeselskapet har gått aktivt inn og påvirket den demokratiske beslutningsprosess for å fremme sine forretningsmessige interesser.
Aksjeselskapet Oslo Vei eies av Oslo kommune (som igjen eies av oss innbyggere). Det betyr at Oslo Vei som et aksjeselskap har brukt sine egne eieres penger til å påvirke dem til å ta en beslutning til aksjeselskapets fordel. Da de lokale og sentrale Oslo-politikere representerer eierne, har Oslo Vei derfor brukt sine egne eieres penger til å manipulere disse eierne. I det private næringsliv ville noe slikt vært fullstendig uakseptabelt. Men er dette noe mer akseptabelt fordi Oslo Vei eies av Oslo kommune?
Hvis Oslo Vei ikke var skilt ut som et eget aksjeselskap ville de ansatte være ansatte i Oslo kommune. Det ville vært fullstendig uhørt om ansatte i Oslo kommune hadde igangsatt en slik propagandaksjon for å påvirke den politiske prosess. Og enda mer uakseptabelt om de brukte kommunens penger til dette. Situasjonen ville da vært at ansatte engasjerte seg på kommunens regning for å ivareta sine egne økonomiske interesser.
Formelt er aktørene ansatt i aksjeselskapet Oslo Vei og dermed ikke kommunalt ansatte som de tidligere ville vært. Men vi vet alle at dette bare skyldes omorganiseringen til et kommunalt aksjeselskap. Siden Oslo Vei er et heleid aksjeselskap er selskapet et datterselskap i et konsern. Konsernet er Oslo kommune. For et konsern gjelder spesielle lover og regler (omtalt i selskapsloven, aksjeloven og statsforetaksloven). Et datterselskap er ikke en fullstendig uavhengig bedrift i forhold til eierkonsernet. De ansatte er derfor en del av konsernet Oslo kommune på en helt annen måte enn hvis de hadde vært et privateid aksjeselskap.
Oslo Veis opptreden er derfor problematisk uansett om vi ser selskapet som en privat bedrift, en del av et konsern eller en del av Oslo kommune. I alle fall er realiteten at enkelte ansatte bruker Oslo Vei og bedriftens ressurser til å fremme sine egne økonomiske interesser. Kanskje lykkes de med sin manipulative propagandastrategi. Men framgangsmåten er uansett svært uheldig både betraktet fra et privat konserns synspunkt og demokratisk sett.