Jeg opplever stor bekymring i Akershus omkring stråling fra ulike master og sendere. Utbyggingen av nødnettet i Bærum har utløst en del reaksjoner. I sommer ble det satt opp en mast under 50 meter fra Berger avdeling av Rykkinn skole. Det planlegges en mast knapt 100 meter fra Toppenhaug barnehage på Bærums Verk. Disse sakene har ført til bekymringer for strålefaren i lokalmiljøet, da det viste seg at Direktoratet for nødkommunikasjon bryter med sine egne retningslinjer om å ikke plassere mastene nærmere enn 100 meter fra skoler og barnehager.
Jeg har tidligere tatt opp denne saken med helseministeren. Jeg mener det er avgjørende for tilliten mellom myndigheter og befolkning at de retningslinjene som er etablert etterfølges så langt som praktisk mulig.
Jeg vil berømme velforeningene og de som har engasjert seg i disse sakene i Bærum. Mange opplever å ikke bli tatt på alvor, og til og med latterliggjort i møtet med offentligheten omkring disse spørsmålene. Jeg har selv erfart dette etter at jeg tok opp denne konkrete saken med helseministeren. I en kommentarartikkel på nettstedet LO-aktuelt ble mitt initiativ karakterisert på en måte som jeg ikke ønsker å gjengi i Stortingssalen. Denne artikkelen er nok et eksempel på hvordan bekymringene knyttet til de helsemessige konsekvensene av denne strålingen blir forsøkt avvist.
Den forrige helseministeren bekreftet i sine svar til Stortinget at det ikke er noen klare konklusjoner å trekke fra forskningen på dette området som kan bekrefte eller avkrefte helsepåvirkning av denne typen stråling. Derfor må vi ta folk på alvor når de sier de påvirkes helsemessig – det er nettopp i slike tilfeller det er nødvendig med en tilnærming basert på føre-var prinsippet. Strålingen blir mer og mer utbredt — en kan selv se for seg konsekvensene dersom de helsemessige effektene viser seg å være større en det vi ser konturene av i dag.
Jeg synes det er viktig som Gunnar Kvassheim tidligere har påpekt at man får på plass noen kjøreregler for hvordan slike spørsmål skal håndteres med bakgrunn i en føre-var tilnærming. Venstre ønsker ikke å bidra til økt usikkerhet og frykt omkring disse problemstillingene – men vi må ta på alvor at mennesker mener de er blitt syke som følge av stråling og at folk føler ubehag ved å være i nærheten av strålekilder. En bevisst politikk på dette området er avgjørende for folks tillit til at disse spørsmålene håndteres på en god måte av myndighetsapparatet.
Jeg vil avslutte med å utfordre helseministeren på om han forstår at folk er bekymret for strålingen fra nødnettet som bygges i Bærum når direktoratet ikke følger opp de retningslinjene som er etablert,
og jeg vil oppfordre helseministeren til å bidra til at de konkrete utbyggingssakene i Bærum blir håndtert videre på en måte som skaper tillit hos de partene som er berørt.