Parallelt med statsbudsjettet for 2009 behandler Stortinget et representantforslag om å styrke SkatteFUNN-ordningen. Venstres leder Lars Sponheim er saksordfører for behandlingen av forslaget i Stortinget og er klar på at en offensiv satsing på utviklingen av ny kunnskap og smartere arbeidsmetoder, er selve fundamentet for å lykkes i omstillingen til det miljøvennlige lavutslippssamfunnet, og for stadig knoppskyting av nye bedrifter og arbeidsplasser. – Økt forskning, og økt næringsrettet forskning spesielt, er svaret på utfordringene for den kunnskapsøkonomien som Norges framtid hviler på. Det er også svaret for det framtidige næringslivet og den samfunnsutvikling vi ønsker, sier Sponheim
Opprettet av Bondevik II
SkatteFUNN ble opprettet i 2002 av Bondevik II-regjeringen som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats. SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning hvor støtten til forskning- og utvikling (FoU) gis som fradrag i utlignet skatt. Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert SkatteFUNN-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under SkatteFUNN, øker FOU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden SkatteFUNN har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FOU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid, og at forskningsinnsatsen i bedriftene i 2005 ble 2,4 mrd. kroner høyere enn uten SkatteFUNN. For hver krone SkattFUNN-ordningen har brukt på norsk næringsliv har vi fått 2 kroner tilbake i økt forskningsinnsats.
Ingen styrking i statsbudsjettet
I forslaget for statsbudsjett for 2009 foreslår ikke Regjeirngen noen endringer i SkatteFUNN-ordningen. – Det at enkelte representanter fra regjeringspartiene nærmest framstiller dette som en slags politisk seier og en økt satsing på næringsrettet forskning fra regjeringens side, er for å si det forsiktig meget spesielt, mener Lars Sponheim. Med en videreføring av nominelle beløpsgrenser vil regjeringens forslag imidlertid bety mindre bevilgninger til næringsrettet forskning gjennom SkatteFUNN.
Dette føyer seg, etter Sponheim og Venstres syn inn i et større bilde av en regjering som er lite opptatt av å styrke forskningen generelt, og den næringsrettede forskningen spesielt.
Regjeringen har flere ganger foreslått, og fått vedtatt med regjeringspartienes stemmer i Stortinget, innstramminger i SkatteFUNN-ordningen bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Disse innstrammingene har resultert i en betydelig nedgang i bruken av ordningen. Under den sittende regjering har den samlede norske forskningsinnsatsen falt til om lag 1,5 prosent av BNP, stikk i strid med løftene fra regjeringserklæringen fra Soria Moria hvor det heter at "Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen 2010". Lars Sponheim konstaterer at Regjeringen er svært langt unna å oppfylle dette løftet.
Ulønnet arbeidsinnsats
Lars Sponheim viser videre til at Stortinget 17.06.05 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunnordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 millioner kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002-2005. Den sittende regjering har imidlertid valgt å ikke videreføre denne ordningen med bakgrunn i at ESA i mars 2006 besluttet å åpne en formell undersøkelsesprosedyre. EFTAs overvåkingsorgan ESA har imidlertid nå fattet positivt vedtak om tilskuddsordningen for ulønnet arbeid i Skattefunnprosjekter. ESAs vedtak åpner trolig ikke for at ordningen skal gis tilbakevirkende kraft for årene 2006 og 2007, men at den kan gjelde for inneværende år. -Det er imidlertid fullt mulig å gi støtte til ulønnet forskningsinnsats i 2006 og 2007, slik mange småbedrifter har lagt til grunn, som bagatellmessig støtte på samme måte som for årene 2002-2005. Regjering og regjeringsspartiene har imidlertid ikke benyttet denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen om å gjeninnføre ordningen så sent som i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2008, sier Sponheim
Forslag til forbedringer
Lars Sponheim har som saksordfører, på vegne av Venstre derfor lagt fram følgende forslag for å styrke ordningen:
• Stortinget ber Regjeringen styrke SkatteFUNN-ordningen ved at beløpsgrensen for egenutførte forsknings- og utviklingsprosjekter heves til 8 mill. kroner for bedriftsintern støtte og til 10 mill. kroner for bedriftsekstern støtte fra og med 2009, og samlet fradragsgrunnlag skal ikke overstige 10 mill. kroner i inntektsåret. Beløpsgrensen indeksreguleres deretter hvert år.
• Stortinget ber Regjeringen styrke SkatteFUNN-ordningen ved at regelen om maksimal timesats på 500 kroner fjernes.
• Stortinget ber Regjeringen evaluere hvordan SkatteFUNN-ordningen kan innrettes for å bidra bedre til forskning og utvikling også for større virksomheter.
• Stortinget ber Regjeringen opprette et eget styringsorgan for SkatteFUNN, med flertall av brukerrepresentanter.
• Stortinget ber Regjeringen styrke SkatteFUNN-ordningen ved at regelen om at ved personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1 850 timer pr. år, fjernes.
• Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunnordningen med virkning fra og med arbeid som er utført i 2008. Ulønnet arbeid som har funnet sted i 2006-2007 gis tilskudd i form av bagatellmessig støtte på samme måte som for perioden 2002-2005.
Disse forslagene kommer til votering i Stortinget 27. november og 2. desember i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2009.