Personene i panelet var Barbro Eikset, Bjugn, som er lærer i Ørland og som nå tar videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge, Torbjørg Stølen fra Krisesenteret i Trondheim og rektor ved Ila skole, Morten Gynther Mørkved fra Ressurssenteret for barn og unge innen Barne- og familietjenesten i Trondheim, Ina Roll Spinnanger, Sintef, som har egne erfaringer med psykisk syk omsorgsperson. Møteleder var Guri Melby.
Spørsmålene til panelet var: "Hva skal til av politiske virkemidler for å få det psykiske helsevesenet rettet mot barn og unge til å fungere? Hva fungerer og hva fungerer ikke?"
Dette kom fram under møtet:
Barn blir ofte oversett og glemt som pårørende av helsetjenesten når mor eller far er psykisk syk, har rusproblemer eller utøver vold i familien.
Barn tar altfor stort ansvar for "å berge familien".
Norge ligger på topp når det gjelder selvmord blant 17-åringer
Det er et stort problem at det er lang vente- og utredningstid før barn og unge får behandling av det psykiske helsevesenet.
Helseetaten, primærlegene og lærere skjønner ikke alltid at det kan ligge store psykiske problemer bak fysisk smerte og atferdsproblemer. Her kan nevnes muskel/skjelettplager, søvnvansker, tidlig graviditet, risping i huden, anoreksi og bulemi, seksuelle overgrep og rus.
Hva må til for at disse barna og ungdommene skal få god og tidlig hjelp? Her pekte innlederne på følgende tiltak:
Et tverrfaglig team opprettes i kommunene. Teamet (helsesøster, psykiatrisk sykepleier, barnevern, PPT) samarbeider om å gi tidlig hjelp til barn, familie, barnehage og skole, og følger opp over tid og evaluerer om tiltakene virker.
Lærere må få tilbud om utdannelse i psykisk helsevern. Slike lærere kan få noen timer avsatt til å snakke med barn og unge som strever. Barn må informeres om sine rettigheter.
Veiledning. Det er behov for psykologer som veileder lærere og førskolelærere, slik at de kan hjelpe barn på skolen og i barnehagen.
Flere psykologer. Hvorfor ikke ta opp 50 i stedet for 35 til psykologistudiet?
Hjelp til krisesentrene. Barn som kommer til krisesentrene er i en vanskelig situasjon og bør straks få samtale med psykolog.
Tvang? Tvangsinnleggelse med politihjelp må avskaffes så lenge politiet ikke har god nok innsikt i hvordan mennesker med psykiske lidelser skal behandles.
Tiltak mot mobbing. Her må det jobbes aktivt i barnehager, skoler og på arbeidsplasser. Fokus på SMS- og datamobbing.
Et mer inkluderende samfunn. Det er viktig at foreldre blir kjent med andre foreldre som har barn på skolen, og at de sammen med lærerne jobber for et godt skolemiljø.
Ta barn på alvor. Folkeskikk må settes på dagsorden.
Gode fritidstilbud. Viktig med voksne ledere som ser barnet, snakker med det og roser det. Ett positivt tilbud i barnets liv kan virke positivt også på andre arenaer.
Overføring av midler fra spesialisthelsetjenesten til kommunene.
Bedre legenettverk. Psykisk syke og rusavhengige mennesker skifter ofte lege når de blir konfrontert med at barna deres har det vanskelig og trenger hjelp. Legene må samarbeide bedre for å fange opp slike tilfeller. Taushetsplikten må ikke være til hinder for å gi disse barna hjelp.
Når foreldre "legges inn". Barn og unge i slike familier må automatisk få samtaler med psykolog, "barnas time", og hjelp med praktiske ting i heimen. Her er det ofte behov for husmorvikar.
Innlederne konkluderte med at mye ennå kan gjøres for å hjelpe barn og unge som har kommet i en vanskelig livssituasjon. Politikerne har fått noen gode råd. Blir de fulgt opp?
Sør-Trøndelag Venstrekvinnelag vil i tida framover arbeide for å få til gode løsninger for psykisk helsevern generelt og for barn og unge innenfor psykisk helsevern spesielt.
For interimstyret i S-T Venstrekvinnelag:
Wenche Storvik, Eva Lyngaas Enge, Bente Kjøsnes og Ragna Leth-Olsen.