Oslo Vei fortalte på møtet med Grorud Venstre at en forutsetning for deres forretningsmessige løsning, er at området brukes som deponi for avfall. Blant annet fra revne bygninger.
Det meste av bygningsavfall er relativt rent. Men ikke alt. En oversikt fra Statistisk sentralbyrå fra 2004, konkluderte med at 37 tusen tonn av avfallet fra rehabilitering av bygg, var forurenset materiale. De skriver: "Mengden farlig avfall er beregnet til i overkant av 7.000 tonn. Det reelle tallet kan ligge høyere".
Det betyr at noen tusen tonn med farlig avfall per år kan havne på Huken søppelfylling. Og i tillegg til dette, langt mer forurenset materiale som ikke regnes som direkte farlig.
En rapport fra Statens forurensingstilsyn stilte spørsmålet: "Finnes det flere farlige materialer i vår bygningsmasse?" Og svarte selv et rungende "JA". Eksempler på farlige stoffer som kan forekomme i bygningsavfall er: Asbest i gulvfliser, veggplater, takplater, karmer og fasader. PCB i vinduer og fasademaling. PVC-produkter med blyforbindelser i membraner og plastbelagte flater. Bromerte flammehemmere i isolasjonsmateriale og tapeter. Vi kan der også finne blyforbindelser og arsenforbindelser. Høyklorerte parafiner kan vi finne i maling og lakk og andre pigmenter og fargestoffer. Nonylfenoletoxylater finnes i avfettings og smøremidler. Listen over farlige stoffer kan gjøres mye lenger.
Dette kan føre til alvorlige vannforurensninger. Mange er bekymret for hvilken virkning dette kan ha på grunnvannet. Oslo vei uttrykte at vannet som gikk gjennom en slik søppelfylling, kanskje ville mer renne av enn gå ned i grunnvannet. Dette vil selvsagt gi mindre forurensning av grunnvannet slik mange er redde for. Men en forurensning av overflatevannet er alvorlig nok. Denne vil havne i Alnaelva. Det vil kunne ødelegge Alnaelva.
Oslo Vei mente at det var mulig med rensing. De bekreftet at dette kunne bli meget dyrt. Og da er det spørsmål om hele utvidelsesprosjektet blir ødelagt økonomisk sett. En mulighet er at Oslo Vei tror at de kan få Oslo kommune eller andre til å betale for rensingen, mens de selv skal høste fortjenesten. I så fall blir det i siste omgang vi borgere som betaler. I alle fall er dette ikke god samfunnsøkonomi.