I uttalelsen «En helhetlig forsvars- og sikkerhetspolitikk» fra sentralstyret på Rena i helga beklager Venstre at Regjeringen ikke velger å beholde Olavsvern i den framtidige satsingen i nord.
-Dette punktet i langtidsmeldinga kan ikke ha fått grundig nok behandling når man ikke har tatt realitetene inn over seg i regjeringen, sier Roar Sollied, som fremmet uttalelsen for sentralstyret. -Bare det faktum at logistikkskipet som skal erstatte noen av basens tjenester, ikke kommer før i 2013, er nok til å utsette denne avgjørelsen sier han. Sollied fremhever dokken og djupvannskaia ved Olavsvern og undrer seg over at SPs forsvarspolitiske talsmann foreslår å ha en fregatt gående langs kysten samtidig som partiet stemmer ned Olavsvern. -Har de vært på basen før de tar avgjørelsen, spør Sollied.
Her er hele uttalelsen
En helhetlig forsvars- og sikkerhetspolitikk
I god liberal tradisjon mener Venstre at sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling. Men krig og terror vil alltid kunne oppstå, og nasjonen trenger et forsvar og en sikkerhetspolitikk som er helhetlig og forutsigbar i sin tilnærming til potensielle trusler. Gjensidig avhengighet vil i stadig større grad prege det globale forholdet mellom stater. Et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid er påkrevet, der det norske forsvar på FN-oppdrag må bidra i fredsbevarende operasjoner utenlands, i tillegg til primæroppgaven, å forsvare eget land.
Norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser sammen med våre NATO-allierte. Sikkerhetspolitikken må i framtida ta høyde for et mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt, uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan også true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter.
Forsvar av territorium og ressurser
Norges geopolitiske plassering og posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger sterke føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er meget viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Tilstedeværelse gjennom bosetting, næringsaktivitet og operative militære styrker og stasjoner i nord, i det største ressursområdet, gir økt legitimitet for suverenitet. Samtidig må det av strategiske og logistiske grunner unngås at unike styrker blir stasjonert på bare ett sted i landet. Når Regjeringen har valgt å legge ned basen Olavsvern, som har de ypperste kvaliteter for et operativt sjøforsvar, er det en avgjørelse som motstrider de foreliggende utfordringene i nord.
Internasjonal deltakelse
De siste årene har Norges deltakelse i internasjonale FN-operasjoner sunket. Venstre ønsker et sterkere internasjonalt engasjement, ikke minst for å beholde god internasjonal bredde i operasjonene. Norsk politikk må ikke bare involvere seg i de konfliktene som trekker til seg stormaktenes oppmerksomhet, og såkalt forebyggende krigføring er i strid med Folkeretten. For Venstre er et mandat fra FNs sikkerhetsråd en klar hovedregel for internasjonale operasjoner. Militær intervensjon uten FN-mandat kan kun støttes i de mest ekstreme tilfeller, der en kan forhindre etnisk rensing og folkemord. Bruk av militære styrker for å løse humanitære oppdrag skal kun skje i ekstreme situasjoner hvor FN eller humanitære organisasjoner ikke kan arbeide, og da skal det primært omfatte gjenoppbygging av infrastruktur.
Begrensninger i våpenhandel
Venstre mener at åpenhet er nøkkelen til bedre kontroll med norsk og internasjonal våpenhandel. Regjeringen må styrke rapporteringen til Stortinget om norsk våpensalg, kreve sluttbrukererklæringer fra alle land vi selger til, og stramme inn på kriteriene for hvilke land vi selger våpen til. Ammunisjon må ikke inneholde radioaktive stoffer, som utarmet uran. Norge må opprettholde de selvpålagte begrensninger innen NATO og arbeide for å oppheve NATOs strategi for førstebruk av atomvåpen.
Økonomi
De målsetningene som settes for vår forsvarspolitikk må gjenspeiles i de nasjonale budsjettene, som også for Forsvarets kapittel må ta høyde for pris- og lønnsutviklingen i landet. Det er likevel avgjørende at Forsvaret begrenser sitt byråkrati til fordel for operativ virksomhet, utdanning av soldater og kompetanseheving av offiserer.
Bildet: Roar Sollied i samtale med Sjef Hærens styrker, generalmajor Lilland.