Hjelp til DR Kongo
Venstre er svært bekymret for situasjonen i DR Kongo. Konflikten og borgerkrigen i DR Kongo har vart over lengre tid og har utviklet seg til en katastrofe for landet. Spesielt er Venstre bekymret for hvordan oppblussingen av konflikten igjen rammer barn og kvinner spesielt.
Barn og kvinner er de mest utsatte under konflikter og krigshandlinger. DR Kongo har en forferdelig historie når det gjelder væpnede gruppers bruk av voldtekter og seksuell vold for å spre terror og kontrollere befolkningen. 70 prosent av alle kvinnene i Nord-Kivu skal ha blitt voldtatt i løpet av de siste ti årenes borgerkrig. Allerede før konflikten akselererte var rundt 3000 barn i de væpnede gruppenes varetekt. Nå er dette tallet på full fart oppover. Jevnlig blir barn rekruttert og nyrekruttert som barnesoldater. Barn blir ofre for krigshandlingene, og blir tvunget inn i arbeidet med å fortsette krigshandlingene.
Situasjonen i DR Kongo er katastrofal, og Venstre krever en massiv innsats fra verdensamfunnet for å sikre den humanitære hjelpen det nå er et skrikende behov for. Videre må det sikres en tilstedeværelse som skaper trygghet for de som er i landet, og de som er fordrevne fra sine hjem. FN og AU bør øke sine utsendelser av soldater og personell. Spesielt bør AU ta initiativ til å samle seg rundt en løsning for situasjonen i DR Kongo.
Venstre vil ha et selvstendig Vest-Sahara!
Venstre støtter kampanjen for at okkuperte Vest-Sahara skal holdes utenom samarbeidet mellom Marokko og EU.
Området på Afrikas nordvestlige kyst er okkupert av Marokko. Det ble i 1991 erklært våpenhvile
mellom frigjøringsgruppen Polisario og marokkanske myndigheter, mot at Vest-Saharas befolkning selv skulle få stemme over hvorvidt de skulle erklæres som selvstendig land i 1992. Dette valget er ikke holdt, og store deler av befolkningen bor i flyktningleir i Algerie.
Marokko er nå i ferd med å få et såkalt “Advanced Status”- samarbeid med EU. Men hittil har ikke EU prøvd å hindre at okkuperte Vest-Sahara dras med i samarbeidet. Venstre er svært bekymret for hvilke konsekvenser det kan ha for saharawiene og kampen for Vest-Saharas selvstendighet dersom de okkuperte områdene innlemmes i EU-samarbeidet. For det første sa Marokkos utenriksminister for kort tid siden at EU-partnerskapet vil føre til at Marokko får internasjonal politisk støtte i Vest-Sahara-saken. For det andre vil det kunne føre til at Vest-Saharas økonomi blir enda tettere knyttet opp til Marokkos, gjennom internasjonal næringslivsdeltakelse og muligvis europeiske støtteordninger.
Venstre vil:
• Slutte seg til kampanjen som har som mål å få Vest-Sahara ekskludert fra det såkalte “Advanced Status”-samarbeidet som Marokko nå vil få overfor EU.
• Oppfordre den norske regjeringen til å legge press på EU for å sikre at det okkuperte Vest-Sahara skal holdes utenom samarbeidet mellom Marokko og EU.
• Oppfordre ELDR til å slutte seg til kampanjen.
En helhetlig forsvars- og sikkerhetspolitikk
I god liberal tradisjon mener Venstre at sikkerhet best ivaretas gjennom å bidra til fred, frihet og demokrati i en rettferdig internasjonal utvikling. Men krig og terror vil alltid kunne oppstå, og nasjonen trenger et forsvar og en sikkerhetspolitikk som er helhetlig og forutsigbar i sin tilnærming til potensielle trusler.
Gjensidig avhengighet vil i stadig større grad prege det globale forholdet mellom stater. Et forpliktende internasjonalt forsvarssamarbeid er påkrevet, der det norske forsvar på FN-oppdrag må bidra i fredsbevarende operasjoner utenlands, i tillegg til primæroppgaven, å forsvare eget land. Norsk sikkerhetspolitikk må utformes slik at vi er i stand til å forsvare våre grunnleggende sikkerhetsinteresser sammen med våre NATO-allierte. Sikkerhetspolitikken må i framtida ta høyde for et mer sammensatt risikobilde som kjennetegnes av glidende overgang mellom fred, konflikt og krig. Trusler kan oppstå og utvikle seg raskt, uten særlig forvarsel. Ikke-statlige aktører kan også true sikkerheten og trekke Norge inn i konflikter.
Forsvar av territorium og ressurser
Norges geopolitiske plassering og posisjon som energieksportør og forvalter av naturressurser i store havområder legger sterke føringer for norsk sikkerhetspolitikk. Det er meget viktig at Norge er i stand til å hevde suverenitet og rettigheter og utøve myndighet i norske områder. Tilstedeværelse gjennom bosetting, næringsaktivitet og operative militære styrker og stasjoner i nord, i det største ressursområdet, gir økt legitimitet for suverenitet. Samtidig må det av strategiske og logistiske grunner unngås at unike styrker blir stasjonert på bare ett sted i landet. Når Regjeringen har valgt å legge ned basen Olavsvern, som har de ypperste kvaliteter for et operativt sjøforsvar, er det en avgjørelse som motstrider de foreliggende utfordringene i nord.
Internasjonal deltakelse
De siste årene har Norges deltakelse i internasjonale FN-operasjoner sunket. Venstre ønsker et sterkere internasjonalt engasjement, ikke minst for å beholde god internasjonal bredde i operasjonene. Norsk politikk må ikke bare involvere seg i de konfliktene som trekker til seg stormaktenes oppmerksomhet, og såkalt forebyggende krigføring er i strid med Folkeretten. For Venstre er et mandat fra FNs sikkerhetsråd en klar hovedregel for internasjonale operasjoner. Militær intervensjon uten FN-mandat kan kun støttes i de mest ekstreme tilfeller, der en kan forhindre etnisk rensing og folkemord. Bruk av militære styrker for å løse humanitære oppdrag skal kun skje i ekstreme situasjoner hvor FN eller humanitære organisasjoner ikke kan arbeide, og da skal det primært omfatte gjenoppbygging av infrastruktur.
Begrensninger i våpenhandel
Venstre mener at åpenhet er nøkkelen til bedre kontroll med norsk og internasjonal våpenhandel. Regjeringen må styrke rapporteringen til Stortinget om norsk våpensalg, kreve sluttbrukererklæringer fra alle land vi selger til, og stramme inn på kriteriene for hvilke land vi selger våpen til. Ammunisjon må ikke inneholde radioaktive stoffer, som utarmet uran. Norge må opprettholde de selvpålagte begrensninger innen NATO og arbeide for å oppheve NATOs strategi for førstebruk av atomvåpen.
Økonomi
De målsetningene som settes for vår forsvarspolitikk må gjenspeiles i de nasjonale budsjettene, som også for Forsvarets kapittel må ta høyde for pris- og lønnsutviklingen i landet. Det er likevel avgjørende at Forsvaret begrenser sitt byråkrati til fordel for operativ virksomhet, utdanning av soldater og kompetanseheving av offiserer.