TVANG – ingen farbar vei.
Tvangen i psykiatrien utgjør myndighetenes maktmiddel mot befolkningen. Psykiatrien hadde stått seg bedre om tvangsparagrafen var sovende .En ting er å bli tvunget til akutt behandling en kort periode. Men tvangen i psykiatrien er middelet som opprettholder psykiatrien. De har ikke noen farbar vei videre for pasientene sine. Det er ikke tvangen til akuttbehandling som representerer problemet, men målsettingen for psykiatriens behandling. Det virker som at psykiatrien skaper mer hjelpesløshet enn det de løser av vanskeligheter for pasientene.
Det er sosialliberale tanker man bør ha i mente når man skal diskutere tvangsamfunnet representert ved psykiatri. Det sosialdemokratiske tvangsamfunn er tvert imot Venstre sitt syn på statens rolle overfor enkeltindividet. Borgerrettigheter skal gjelde alle i samfunnet, og ikke kun den politiske og økonomiske elite innen oljenæring og administrasjon.Klassetilhørighet er ikke Venstre sin sak men likeverd og likestilling er det. Det sosialistiske klientsamfunn er en skam i norsk historie. Den forhistoriske sosiale ordning med fattigforsorg er blitt regnet som svært diskriminerende. Fattigkassa var en skam å motta almisse fra. Sosialdemokratiet har opprettholdt en moderne fattigkasse gjennom å uføretrygde hundretusener av mennesker som det ikke er arbeid for.
Venstre sin skattepolitikk med høyt bunnfradrag som representerer borgerlønn til alle vil gi minsteinntekt til alle borgere uten en masse byråkratiske og medisinske prøver og tester om rettmessige krav for trygd. Ved å innføre borgerlønn vil såkalt uføretrygdede psykisk syke få borgerrettigheter på lik linje med arbeidende medmennesker. Slik det er i dag er uføretrygdede blitt en underklasse under arbeiderklassen i det marxistiske klassesystem. Venstre er mer opptatt av like muligheter for ulike mennesker. Uføretrygdede og attføringsklienter må kunne oppleve reelle valgmuligheter for sine tiltak under NAV, i motsetning til de nåværende særegne tiltak som værnet arbeid gir.Det å kunne velge veier i livet er viktig for enhver borger. Attføringsbedrifter er gode sysselsettingsplasser, men representerer arbeidsutnyttelse av syke mennesker ved underbetaling. Folk som er psykisk syke ønsker også å øke inntektene. Og mange klarer å arbeide i tilrettelagt arbeide, og over tid bør det tilbys integrerte inkluderende ordinære arbeidsplasser. Den sosialliberale visjon om et velferdsamfunn hvor folk kan kombinere borgerlønn og arbeidsinntekt sikrer inntekt til alle. NAV må spørre etter kompetanse og erfaring blant dagens og morgendagens uføretrygdede i stedet for diagnosene til legene.
Dersom vi skal tro at vi lever i et fritt land må friheten gjelde også for uføretrygdede. I dag er det ca 500 000 mennesker som er uføretrygdet på grunn av psykiske problemer. Man kan jo spørre om nordmenn er blitt gale
Sverre J.Aune
Medlem i Venstre