Regjeringas boligpolitikk sto på dagsorden under dagens spørretime i Stortinget. Over 5.500 borettslagboliger har gått til tvangssalg i fjor og til nå i år. Mange har mistet boligen sin og blitt satt i en kraftig økonomisk klemme.
For liten kontroll
– Mange av disse er ungdom og de har kjøpt seg inn i såkalte lavinnskuddsboliger. Flere av prosjektene kan betegnes som statsfinansierte gjeldsbomber, der Husbanken har gitt lån de ikke burde gitt, sier Lysklætt.
Hun mener regjeringa og statsråd Magnhild Meltveit Kleppa har hatt for liten kontroll med Husbanken, og viser til at mange prosjekter også er finansiert i samarbeid med løsslupne islandske banker. Under Spørretimen i Stortinget innrømmet Kleppa at det var og er nødvendig å ta grep overfor Husbanken, eiendomsmeklere og enkelte useriøse aktører innen borettslagsmodellen.
Flere Venstre-tiltak
I Soria Moria-erklæringen lovet regjeringa et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eieboliger.
– Regjeringa har hatt tre år på seg uten at vi har sett nevneverdige resultater, sier Lysklætt. Hun mener regjeringa må vurdere flere nye tiltak.
• Startlån
Gi adgang til å utvide nedbetalingstiden fra 20 til 30 år, kombinert med økt bostøtte. Øke utlånsrammen til Husbanken (foreslått kuttet i Regjeringas forslag til statsbudsjett for 2009), slik at kommunene kan øke innlånet av såkalte Startlån og bruke dette til å refinansiere lån lokalt. Gjøre det mulig for kommunene å bruke av Startlån-midlene for å gi hjelp til depositum. Mange er i stand til å betale månedlig leie, men ikke i stand til å reise et depositum på 20-30.000 kr.
• Flere utleieboliger og "Hjemkjøp"
Stimulere kommunene til å bygge flere og rimelige utleieboliger Innføre en ordning for "Hjemkjøp", som gjør det mulig å starte med et leieforhold til en kommunal bolig og deretter gå over til å betale avdrag som gjør at boligen blir mer og mer selveid. Etablere Ungbo i flere kommuner enn Oslo og se på fordelsordninger for boligsameier for ungdom Bygge flere studentboliger i de store byene. I dag er studentboliger så å si reservert utenlandske studenter, mens de norske blir henvist til det private markedet.
• Profesjonalisere leiemarkedet
Det norske leiemarkedet er preget av dårlig organisering på utleiesiden og mange uerfarne leietakere. Myndighetene må bidra til å profesjonalisere utleiesektoren og bidra til mer langsiktighet. Leiesektoren er kommet for å bli, også i Norge. Studentsamskipnaden i Tromsø har organisert både utleiere og leietakere ved hjelp av internett og mener det er et enkelt og billig virkemiddel å bidra til at flere byer i landet gjør det samme. Venstre ser også for seg flere ideelle boligstiftelser inn i leiesektoren og utfordrer regjeringa på en politikk for å bidra til å etablere disse.