Årets jordbruksopppgjør vil gå inn i historien som et av de underligste. Norges Bondelag og Norsk Bonde-og Småbrukerlag krevde 3,3 mrd kroner. Så uttalte Bondelaget at tilbudet fra staten bør være minst på minst en mrd! Det var pinlig. Til slutt ble det vedtatt en jordbruksavtale ved uravstemning med en ramme på 1,9 mrd kroner.
Forbrukerne fikk regninga – Rammen fordelte seg med hele 1.505 millioner i form av økte priser og med kun 350 mill. i økt støtte over statsbudsjettet, med noe overføring av udisponerte midler fra året før. Staten bidro altså med kun 350 millioner egne penger. Den samme staten eier 36,2 % av Yara som er verdens største produsent av mineralgjødsel. Yara hadde i 2007 et overskudd på NOK 57.486 millioner.
Statens utbytte fra Yara er større enn bidraget til jordbruket over statsbudsjettet. For regnskapsåret 2007 mottok staten 422 mill i utbytte fra Yara (Statens eierberetning 2007, Nærings – og Handelsdepartmentet). Det vi si at staten tok inn mer penger fra sin eierandel i Yara enn det som ble gitt i støtte til landbruket! For kommende sesong har Yara doblet sine gjødselpriser. Bare 20 % av denne prisøkningen skyldes visstnok økte råvarekostnader. Denne prisstigningen er smertefull for landbruket og er bare mulig i et marked som preges av lite konkurranse. Felleskjøpet forhandler med Yara om priser og har et stort ansvar og bør snarest informere alle sine kunder om hvorfor prisen ble så høy denne sesongen.
Dramatisk økning av kostnadene – Regjeringa og landbruksministeren forsøkte å selge inn årets jordbruksoppgjør som et kjempeløft for næringa. Gradvis har flere oppdaget at jordbruksoppgjøret egentlig var svært dårlig. Utgiftene har steget mye mer enn det som ble forutsatt. Gjødselprisene har doblet seg, og styringsrenten fra Norges Bank er hevet 18 ganger til 5,75 % før den nylig ble satt ned 0,5 % på grunn av finanskrisa. Landbruk er kapitalkrevende og 1 % renteøkning påfører næringa ca 400 mill i økte kostnader. Jordbruksavtalen sier at man skal ha full kostnadskompensasjon som i dag vil bety ca 1 mrd. Merkostnadene for gjødsel skal dekkes inn ved hjelp av målprisøkningen med virkning fra 2009. For korn, frukt og grønnsaker vil det trolig ikke bli en målprisøkning før 1. juli 2009. Så blir det opp til omsetningsorganisasjonene å ta dette ut i markedet.
Bønder lever også av nettoen – Den sterke kostnadsveksten i landbruket har mer enn spist opp de nominelle tilleggene. Det betyr at årets jordbruksoppgjør har gitt oss dårligere rammevilkår – på tross av en ramme på 1,9 mrd. For Landbruket er det viktig at regjeringen fører en stram finanspolitikk som gir grunnlag for lave renter. Det er som regel mye viktigere enn noen øre i økt kornpris. Neste år er det valg. Landbruket er ei politisk næring som er helt avhengig av å ha politiske venner. Men ikke venner som gir med den ene hånda og tar igjen med den andre slik som dagens regjering gjør.
Erik Ringnes