Les reportasje i Kragerø Blad HER
Trine har følgende debattinnlegg i Kragerø Blad Vestmar:
Hva gjør det meg?
Svømmebasseng
Hvorfor har det gjennom år utviklet seg til en akseptabel praksis å sprenge ut til svømmebasseng, dersom bassenget bare er nedsenket?
Hva gjør det meg? Dette spørsmålet går ofte igjen i bygningsrådet, og får være retningsgivende. På tross av at svømmebasseng både er i strid med Plan- og bygningsloven, og areallovgivningen; dvs. bygging i 100-meterssonen, er også saksinnstillingen stort sett positiv til svømmebasseng i skjærgården. Størrelsen på et svømmebasseng er vesentlig inngripen i terrenget, og tillatelse til dette er ett av de områdene som kan føre til at vi kan erte på oss både fylke og stat slik at vi mister råderetten i vår egen skjærgård.
Miljøperspektivet i forhold til energibruk er et kapittel for seg.
Men her har praksis sneket seg inn over tid. Det har sikkert vært få svømmebasseng de første årene; unntaksvis, men bare det siste halvåret har bygningsrådet behandlet minst 5 svømmebasseng, og da med positiv innstilling og vedtak, dersom svømmebassenget er nedsenket; For hva gjør det meg? Det man har holdt seg til er at svømmebasseng underforstått kommer inn under begrepet «konstruksjon» der nåværende arealdel til kommuneplanen sier:»Terrenginngrep så som sprengning, graving og fylling, utenom ved plassering av bygninger og konstruksjoner, tillates ikke.» Som en pussighet er altså svømmebasseng greit; selv om det er generelt forbud mot å sprenge dersom det ikke er en hytte eller en konstruksjon. Konstruksjon altså. Hadde man ment at svømmebasseng var en tillatt konstruksjon, ville det stått i arealplanen; For samtidig er jo planen ganske så spesifikk på regler omkring størrelsen på fastmonterte oppbevaringskasser på brygga; 2,2 m x 1,2 meter og høyde på 70 cm! Men man kan ikke definere svømmebasseng som en konstruksjon i arealplanen, for som sagt er det forbudt. Kinkig. Det blir like gærent hvor mye man vrir og vender på det. Hver gang bygningsrådet sier ja til et svømmebasseng gis det dispensasjon til dette. Disse dispensasjonene blir det i liten grad snakket om. I bygningsrådet mener flertallet at dette må tas på kommuneplannivå, undertegnede mener tvert om; Dette er en ulovlig praksis man snart må ta et oppgjør med gjennom å endre vedtak.
Utsprengt
Utgangspunktet i kommuneplanen, for å nekte kjeller og isolasjon i en bod, har vært å forhindre at hytta utvider sitt bruksareal gjennom boden; altså utvides for antall brukere.
Flere etasjers hytte står det ingenting om i kommuneplanen, men skal vi følge logikken i forhold til boder, og regelverk for øvrig, bør bruksarealet utover grunnivå på hytta også begrenses. Kommuneplanen sier bare at fritidsbebyggelse ikke skal virke dominerende, og i utgangspunktet fremstå som enetasjes bygninger. I tillegg er det gitt begrensninger mht. gesims og mønehøyde. Men også her har praksis utviklet seg, fra dette; «fremstå som enetasjes bygninger» til at det er greit med utsprengte kjellere. Her kan det virke som om en hytte i flere etasjer, hvorav en eller flere ligger under bakkenivå allerede har et så stort bruksareal, at om bruksarealet øker vesentlig spiller ingen rolle. Jeg mener at dette virker uforståelig på de fleste som ikke bygger i stor skala, og som ser strenge begrensninger i regelverket. Finansavisen hadde i forrige uke et stort oppslag om et eksempel fra Kragerø skjærgården der man bygger i flere etasjer under bakkenivå.
For å beholde vår lokale råderett, må vi vise ansvarlighet i forhold til å ese ut.
Etter min mening bør hytter i mye større grad, tilpasses terreng uten å sprenge ut kjellere. Dette vil harmonere mer med naturgitte betingelser.
Det finnes mange vellykkede eksempler i Kragerøskjærgården på at dette både er mulig, og spennende. Selv om flere etasjers hytter der underetasjene er under bakkenivå, selvfølgelig ikke gjør meg noe. Men hva har det med saken å gjøre?
Framtida er avhengig av de vedtak vi fatter i Kragerø bygningsråd.
Jeg vil påstå at dette jeg nå påpeker ikke bare er knyttet til et regime, men er en praksis som opprettholdes av Ap, KrF, Høyre og Frp.
Trine Jørgensen, Venstre