Kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er en debatt som virkelig opprører meg, og som representerer alvorlige overgrep med store helsemessige og sosiale konsekvenser for jentene som rammes. Det er tortur og strider mot grunnleggende menneskerettigheter, og mot FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon (artikkel 24). Likevel er det i følge WHO over 3 millioner jenter og kvinner som gjennomgår denne brutale handlingen hvert eneste år.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**


Kjønnslemlestelse er en omfattende ukultur som må endres. Dette er ikke gjort i en håndvending, da praksisen som oftest er begrunnet i en moralsk og religiøs tradisjon. Men det er ingen religion som krever at jenter og kvinner skal omskjæres. For å snu denne kulturen er det viktig med økt kompetanse- og kunnskapsformidling innen skole- og helsetjenesten, og ikke minst for nyankomne innvandrere. Familiene trenger oppbakking til å si nei.

I 1995 fikk Norge en egen lov om kjønnslemlestelse, og i 2000 ble den første handlingsplanen lansert. Det har vært gjort mye bra arbeid på dette feltet, men ikke nok. Venstre har lagt frem syv konkrete tiltak mot kjønnslemlestelse og jeg velger å trekke frem to som jeg finner spesielt viktige.

Det første er; at alle de som kommer til Norge fra land der kjønnslemlestelse praktiseres, må underskrive på at de er kjent med at kjønnslemlestelse er straffbart i Norge, og at vi har en straffesanksjonert avvergelsesplikt.

Det andre er at det innføres meldeplikt for de samme som i dag har en plikt til å avverge kjønnslemlestelse, blant annet ansatte i helsevesen, skoler og barnehager. Dagens rød-grønne regjering stemte i mot alle disse forslagene, og det gjør meg enormt skuffet at regjeringen velger å ikke benytte treffsikre tiltak for å bekjempe dette ondet. Det er tross alt regelrett tortur av barn og kvinner det handler om.

For at politiet kan igangsette etterforskning på slike overgrepssaker må det foreligge bekymringsmeldinger fra miljøet selv. Derfor ønsker jeg igjen å presisere viktigheten av at det innføres en meldeplikt for disse yrkesgruppene.

For er det egentlig mindre alvorlig å skjære i ei jentes underliv, enn og f. eks brekke noen sin arm? Og hvorfor er den ene av disse handlingene unndratt meldeplikten?

Så hva kan vi gjøre? Noe av det viktigste er å jobbe kontinuerlig med informasjon og holdninger om hva kjønnslemlestelse er og hva det fører til. I tillegg må vi sørge for at de som overtrer loven faktisk blir dømt. For er det ikke ganske bemerkelsesverdig at vi har hatt forbud på kjønnslemlestelse siden 1995, men fortsatt har ikke en eneste blitt dømt? Uskyldige barn blir rammet hver eneste dag, nå må vi kreve en strengere justis.

Ida Johanne Bohmann
Leder Østfold Unge Venstre.

**OBS! Denne artikkelen ble første gang publisert for 16 år siden.**