Anne Margrethe Larsens innlegg i debatten om utenriksministerens redegjørelse for EU- og EØS-saker:
Jeg vil først takke utenriksministeren for en interessant redegjørelse.
Innledningen med fokus på Island gjorde inntrykk. Venstre stiller seg fullt og helt bak alle tiltakene Regjeringen har satt i verk for å hjelpe landet. 300 000 islendinger må merke at naboen bryr seg når det røyner på. Jeg mener vi her må vise hva nordisk solidaritet står for i praksis.
Russland og Kaukasus
Når det gjelder krigsutbruddet i Kaukasus, deler jeg utenriksministerens vurdering av russisk utenrikspolitikk. En aggressiv språkbruk som varsler en skjerpet politikk mot naboland som tidligere var med i Sovjetunionen, er nedslående å høre i dagens Europa. Vi bør derfor støtte EUs innsats for å få konflikten inn i et politisk spor.
En normalisering av forbindelsene med Russland vil være i alles interesse. Samtidig må vi forlange at Russland etterlever de forpliktelser landet har påtatt seg som fast medlem av FNs sikkerhetsråd, som medlem av Europarådet og OSSE, og som en sentral samarbeidspartner for NATO og EU.
Selv bør vi gjøre alt vi kan for å holde alle kanaler til russiske myndigheter åpne. Uansett konjunkturene i Russlands forhold til sine omgivelser, bør vi sørge for å videreføre det praktisk rettede samarbeidet med Russland i nord. Dette mener jeg vi har gode forutsetninger for å klare, da vi har et grunnfestet og ryddig samarbeid med Russland i dette området.
Utenriksministeren tilkjennegav ellers at ikke bare EU, men også Europarådet og OSSE har vist seg å være nyttige instrumenter for å håndtere situasjonen i Kaukasus. Det synes jeg er svært positivt. Dette mener jeg understreker betydningen av å ha innarbeidede strukturer på plass når kriser av denne type melder seg. Venstre stiller seg eller fullt og helt bak Regjeringens økonomiske støtte til Georgia.
EUs tjenestedirektiv
Regjeringen har utredet tjenestedirektivet svært grundig. Utenriksministeren framholdt at Regjeringen nå vil gå grundig gjennom alle innspill fra høringsrunden før den tar endelig stilling til direktivet. Dette er jo bra. Men det er samtidig mye som tyder på at Regjeringen sliter med stor intern uenighet i denne saken. Med denne grundige saksbehandlingen med tjenestedirektivet begynner det dermed å se ut som om Regjeringen vil kjøpe seg litt tid.
Jeg har lyst til å benytte denne anledningen til å framholde overfor dem som arbeider for direktivet internt i Regjeringen, at de kan regne med full støtte fra Venstre. Venstre støtter direktivet fordi vi ser større muligheter forbundet med det, enn problemer.
Jeg reagerer noe på at utenriksministerens utsagn om at Regjeringen vil legge vekt på arbeidstakers rettigheter og vårt høye ambisjonsnivå i arbeidet mot sosial dumping. Jeg synes det er noe rart at han unnlater å nevne hensynet til våre tjenesteytende næringer. De er store og voksende, og det vil ha mye å si for norsk økonomi at de får best mulig rammebetingelser i EØS-området.
Mye tyder på at konsekvensene av å godta direktivet blir betydelig mindre enn den norske debatten kan gi inntrykk av. Så vidt jeg kan se, har sosial dumping relativt lite med tjenestedirektivet å gjøre, noe LOs juridiske avdeling også synes å mene. Direktivet er først og fremst en utdyping av gjeldene norsk lov som har vært gjeldende i over 14 år.
Derimot reiser bruk av reservasjonsretten grunnleggende spørsmål om EØS-avtalen. Jeg har her lyst til å vise til professor Fredrik Sejersted som leder Senter for europarett ved Universitet i Oslo. Han peker på at tjenestedirektivet omhandler en av EUs fire friheter. En reservasjon mot dette direktivet kan dermed få en større negativ effekt for EØS-avtalen enn en reservasjon mot andre typer direktiv.
Asyl- og migrasjonspolitikk
Vi hørte utenriksministeren berette om EU som styrker sin asyl- og migrasjonspolitikk. Dette er et område som blir viktigere i Europa, da stadig flere fra sør og øst kommer inn i vår velferdssone. Norge som ikke-medlem bør derfor satse på et nært samarbeid med EU på dette området — og arbeide for størst mulig grad av overensstemmelse med gjeldende norsk rett.
Dette gjelder bl.a. med hensyn til returdirektivet. En effektiv asylpolitikk krever en rask saksbehandling og gode returordninger. I dag er det ulik praksis i europeiske land, noe som bidrar til å svekke asylpolitikken. Jeg synes det er bra at Sverige har fått en returavtale med Irak, men for oss kan dette bety flere irakiske asylsøkere. Vårt felles siktemål bør være en mest mulig omforent og hensiktsmessig asylpolitikk.
Jeg stiller meg i utgangspunktet positiv til EUs nye «grensepakke». Her etableres bl.a. et elektronisk system for lagring av tredjelandsborgeres inn- og utreisedatoer over Schengen-områdets ytre grenser. Venstre er også positiv til EUs etablering av databaser for DNA, fingeravtrykk og kjøretøy i regi av EUs politisamarbeid.
Disse tiltakene kan bidra til å unngå misbruk av våre asylordninger, og de kan hjelpe politiet med å pågripe kriminelle. Jeg mener imidlertid at disse fordelene må balanseres med hensynet til personvern. Det er svært viktig. Hensikten må være å få tak i de som ikke bør komme inn i landet vårt, eller organiserte kriminelle. Vanlige borgere med mindre forseelser, som f.eks. trafikkbøter, bør jo ikke fanges opp av disse systemene.
Klima- og energi
Jeg synes det er positivt at EU har tatt mål av seg å innta en internasjonal lederrolle på klima- og energiområdet. EU har satt seg ambisiøse mål for CO2-reduksjoner og bruk av fornybar energi. Dette gjør EU til en verdifull partner for Norge på disse områdene.
Videre synes Venstre det er positivt at to norske forskningsprosjekter knyttet til klima — karbonfangst og lagring — samt Svalbard som forskningsplattform, inngår i EUs veikart for forskningsinfrastruktur.
Økt demokrati i EU
Utenriksministeren påpekte i sin redegjørelse at det er en økende trend i EU å lansere sektorovergripende strategier og lovgivningspakker. Dette forsterkes av at Europaparlamentets betydning tiltar.
Til det har jeg lyst til å si at det første utgjør en stor utfordring for Norge, som deltar i EU-samarbeid på avgrensede områder, herunder gjennom EØS- og Schengen-samarbeidet. Det andre, nemlig Europaparlamentets økende betydning, ser jeg som en mulighet, da det bidrar til å redusere det demokratiske underskuddet i EU.