Debatten handlet om Stavanger kommunes eierskap i en lang rekke interkommunale selskap og 20 aksjeselskap. Bakgrunnen er at stadig mer av makten kanaliseres til selskaper der offentligheten har lite eller intet innsyn, og at demokratiet derfor får dårligere kår.
Les mer i Aftenbladet her >>
Her er Thor Bjarne Bores innlegg i sak om Stavanger kommunes eierskapsmelding:
Dette er en viktig melding. Jeg har sammenlignet den med tilsvarende meldinger i andre kommuner, og min konklusjon er at her har administrasjonen gdenerelt gjort et meget godt arbeid.
Meldingen viser at stadig flere virkeområder overføres til kommunale og interkommunale selskaper. Det innebærer en mer kompleks og fragmentert organisering av kommunens virksomhet. Vi får nye utfordringer når det gjelder styring, kontroll og tilsyn. Av hensyn til velgernes informasjonsbehov er det viktig at denne økende del av offentlig virksomhet slik formålsparagrafen for den nye offentlighetsloven fremholder, er "åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerheten for den
enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten".
På noen punkter tror jeg man kan gi enda tydeligere signaler.
I pkt. 2 i prinsippene for kommunens eierstyring heter det at det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierskap. Det vil styrke meldingen om man trekker inn begrepet meroffentlighet.
Dette kan så presiseres i pkt.3.2. Her bør det sies klart at kommunen i sitt eierskap ønsker å praktisere meroffentlighet, altså å vurdere muligheten for å gi innsyn i et dokument helt eller delvis, selv om dokumentet etter offentlighetsloven kan unntas fra offentlighet. Dette gjelder ikke minst vurderinger innhentet fra underordnet eller rådgivende organ, notater og intern korrespondanse. Der kan forvaltningsorganet dispensere fra unntaket, dersom det kommer til at slike opplysninger kan frigis. Offentlighetslovens unntakshjemler rekker ofte lenger enn det reelle behovet for unntak tilsier, og det er ingen grunn til å legge seg på minimumsløsninger. En spesiell henvisning til dette prinsippet vil ha en klar signaleffekt.
I dette punktet bør det også sies at disse prinsipper skal fremmes av kommunens representanter i interkommunale selskaper.
Trass i lovens unntaksbestemmelse, bør man også så langt råd er praktisere offentlighet og meroffentlighet i selskaper med finansielt motivert eierskap. I pkt. 3.4 antar saksdokumentet at "selskap som er definert med finansielt eierskap blir unntatt fra loven, mens selskap som defineres med politisk motivert eierskap og som ikke hovedsakelig driver næring antas omfattet av loven".
Dette synes jeg blir for enkelt. Der det sitter politikere i styrer, antar jeg at det er fordi de nettopp ER politikere. I de selskapene som jeg antar man mener ikke vil komme inn under offentlighetslovens bestemmelser, har åpenbart en rekke saker politisk interesse og innvirkning. De bør være åpne i den grad det er mulig av forretningsmessige hensyn. Her tenker jeg for eksempel på Lyse, Forus Næringspark, Kino 1, Stavangerregionen Havn, Rogaland teater m.fl. Jeg har ett endringsforslag og tre punkter til vurdering i den videre saksgang:
Med utgangspunkt i Iselin Nybøs forslag fra formannskapet foreslår jeg at pkt. 2 i kommunens eierskapsmelding endres slik:
"Det skal være åpenhet knyttet til Stavanger kommunes eierskap og til selskapenes virksomhet, basert på prinsippet om meroffentlighet."
Bystyret er invitert til å ta selve meldingen til orientering, samtidig skal den legges til grunn for det videre arbeidet. Jeg ber derfor at følgende forslag skal følger saken i det videre arbeidet.
1. Endret 2.setning i 3.2.: Fordi offentlighetslovens unntakshjemler ofte rekker lenger enn det reelle behov for unntak tilsier, skal forvaltningen av kommunens eierskap og så langt som mulig styringen av de kommunalt eide selskap, praktisere meroffentlighet.
2. Tilføyelse til 3.3.3: Stavanger kommunes representanter i slike selskaper skal fremme prinsippet om meroffentlighet.
3. Tilføyelse før siste setning i 3.4.: Men når det sitter politikere i styret bør man likevel tilstrebe offentlighet så langt det er råd i forhold til de rent forretningsmessige hensyn.