Ofte gis det med den ene handa og tas med den andre. Så det å tolke enkelttiltak, kan derfor være å gå i en stor felle. Hvordan er det mulig å tolke et statsbudsjett så ulikt som posisjon og opposisjon gjør? Det er de samme tall og budsjettposter vi snakker om, men med et helt ulikt praktisk resultat. Dette er politisk tallmagi på et høyt nivå, og det skjer uansett hvilke partier som er i regjering eller opposisjon.
Vi har bevilget veldig mye mer til kommunene enn noen andre før oss, sier regjeringen og smiler fra øre til øre. Og det er sant, de har sine ord i behold hvis vi tenker antall kroner. Men for mange kommuner er ikke de økte inntektene engang nok til å dekke de økte utgiftene som kommunene har hatt. Det vil si at den rekordstore økningen i inntekter er for mange ikke vekst, men en reell nedgang som gjør at kommuner kanskje må redusere sitt tilbud. For Telemarks del kan det hende det er dette som er situasjon for de aller fleste kommunene.
Det er jo også slik med kommunebudsjett som det er med vårt private budsjett, at det økonomiske handlingsrommet er et resultat av hvilke inntekter vi har minus faste utgifter. Dersom vi blir påført flere utgifter, vil handlingsrommet minke hvis ikke inntektene øker desto mer.
Dessuten er det helt vesentlig om inntektene er frie eller ikke. Det hjelper lite å få penger som må brukes til barnehageutbygging, hvis det er utvidelse av sykehjemmet som kommunen har behov for. Det er derfor økningen i de frie midlene som gjør at den enkelte kommune på en bedre måte kan treffe tiltak som det er lokale behov for. Og godt gjemt i de økte frie midlene i årets statsbudsjett, ligger det store summer som allerede er bundet opp fordi det var øremerkede midler i fjor og som nå er gjort om til frie midler. Så vips, da var ikke frie midler like frie lenger.
Burde ikke det å levere politikk, være det samme som å levere resultater som innbyggerne skjønner og ser resultater av? Som for eksempel økt handlings rom for kommunene, gassrør til Grenland eller Eidanger tunnel. Det holder ikke å si som noen stortingsrepresentanter gjør at de er fornøyd med midler til Vestfoldbanen. Da måtte de gått til valg på det da. Alle vet at utbedring på strekninger på Vestfoldbanen er viktig å få på plass for at Eidanger tunnelen skal ha sin effekt, men valgkampløftet deres var faktisk en Eidanger tunnel og det er det folk i Telemark forventet å få.
Årets debatt om statsbudsjettet synes jeg har vært preget av at alt for mange politikere skal være flinke på tall. Både posisjon og opposisjon. Dagens regjering argumenterer med hvor mye mer de gir til gode formål nå enn det Bondevik regjeringen gjorde. Og unnskyld meg, det skulle vel bare mangle at man ikke gir mer til gode tiltak når man har 166 milliarder mer på inntekter på skatt og avgifter, samt mulighet til å bruke 34 milliarder mer av oljefondet siden Bondevik regjeringen. Det skal godt gjøres og ikke bruke mer penger enn forrige regjering da. Og nå var jeg plutselig midt oppe i tallmagien jeg også
Er Statsbudsjettdebatter og valgkampdebatter en forestilling om hvem som kan briljere med best og flest tall? Hvem som kan huske hvor mye penger de andre partiene prioritert i forhold til hva de prioriterer selv? Jeg tror velgerne vil ha handling ikke blanke tall. Da må politikerne også måles på denne handlekraften, ikke hvor stort beløp man kan si går til gode formål.
Dessuten tror jeg velgerne vil vite forskjellen på løfter og målsettinger. Visste du at Soria Moria ikke er løfter lenger? Skal vi tro Statsministeren, og det skal vi jo, så er Soria Moria ikke lenger løfter som skulle innfris, men en plattform med felles målsettinger. Det skal visst nok stå med små skrift på side 15 i dokumentet. For velgerne er slike definisjoner viktig å vite. Det handler om av hva man forventer av de folkevalgte på Stortinget, eller de man i fremtiden ønsker å stemme inn til neste valg.
Tonje Løwer Gurholt