Her er Helge Solum Larsen innlegg i sak om Finansiering av Ryfast – Høringsuttalelse:
Ordfører.
Denne saken dreier seg ikke om hvorvidt Ryfast skal bygges. Det er det opp til fylkestinget å bestemme. Denne saken dreier seg heller ikke om hvordan Ryfast skal bygges. Det avgjøres i reguleringssakene som kommer til behandling senere i vinter.
Det var fylkestinget som vedtok Ryfylkepakken, byggekloss 2, og det er derfor også fylkestinget som må justere synet dersom det viser seg nødvendig.
Overordnet er det likefullt mulig å utrykke skepsis over at det eneste som står igjen av hele Ryfylkepakken er tunnelene fra Stavanger til Solbakk. Denne finansieringsplanen innebærer at både tunnelen Espedal-Frafjord og de strekningsvise tiltakene på RV13 er borte.
Om dette er en god løsning for Ryfylke kan man stille spørsmål ved. Jeg registrerer at flere politikere og partier i Ryfylkekommunene stiller det spørsmålet.
Kostnadene som ligger i denne saken er formidable. Da hele Ryfylkespakken var til behandling i 2003 var prisen 2390 millioner. Det var for hele pakken, inkludert Espedal-Frafjord og de strekningsvise tiltakene på RV13. På fem år har prisen for den delen av Ryfast vi her snakker om økt med nærmere 60 prosent. En videre kostnadsøkning kan ikke aksepteres uten videre, og i alle fall ikke når det legges opp til en finansiering som vist i denne saken.
Selv om prosjektet i hovedsak er et bompengeprosjekt er det et politisk ansvar å gjøre ansvarlige vurderinger av prosjektet i en samfunnsøkonomisk sammenheng.
Det er mye usikkerhet knyttet til finansieringen.
Det kan man lese mellom linjene gjennom hele finansieringsplanen. Prosjektkostnadene er på 4400 millioner men har en variasjon på mellom minus 10 og pluss 20 prosent. Om det er mulig å oppnå lånevilkår på 6 % blir det interessant å se.
Det opereres med 20 år bompengeperiode, selv om man forutsetter mulig bruk av betinget refusjon. Det vanlige er når man bruker betinget refusjon, en bompengeperiode på 15 år, med mulig utvidelse med 5 år. Om man får lov til å ha hele 25 års bompengeperiode blir nok et av flere spørsmål Stortinget tilslutt må vurdere.
Ordningen med betinget refusjon innebærer ellers at man ved overskridelser først skal bruke av den fylkesvis fordelte rammen av riksvegmidler. Her er det i veiledingen for ordningen satt klare grenser for hvor mye som hvert enkelt år kan benyttes til refusjonen. For Rogaland er i for eksempel i 2009 foreslått en ramme for riksvegmidler på rundt 220 millioner. Denne summen er rimelig sammenlignbar med nivå for tidligere år.
Et behov for inndekning av 10 prosent av prosjektkostnadene vil for eksempel bety 440 millioner som altså er det dobbelte av hele den årlige fylkesvise rammen til riksveger i Rogaland. Men det man som hovedregel kan benytte av denne rammen er altså betraktelig lavere.
Venstre i Stavanger er oppriktig bekymret for at store deler av riksvegmidlene dermed kan bli bundet opp i flere år framover. Vi ønsker å gjøre fylkespolitikerne oppmerksom på denne bekymringen.
Det verste tenkelige scenariet er at garantiansvaret på 30 prosent skulle slå inn. Tilskuddet vårt på 200 millioner må som kjent, grunnet lovverket, dekkes over driftsbudsjettet.
Skulle et tungt garantiansvar slå inn vil det gi Stavanger kommune store økonomiske forpliktelser i årene som kommer.
Jeg forstår også hvorfor det nå legges inn en endring av rådmannen forslag til punkt 6 om at det ikke forutsettes noe om Eiganestunnelen, men at man har som mål at det skjer. Statens vegvesen har jo lagt fram ny informasjon om at man nå er pålagt å hele strekningen Ålgård — Rogfast under ett. Dermed kommer det nok behov for nye planavklaringer. Men i forhold til stamvegen E39 gjennom Stavanger er det jo som kjent uenighet mellom Venstre og flertallet.
Poenget med en høring er å gi et råd. Venstre ser ingen grunn til å krisemaksimere situasjonen. Men vi har et sterkt behov for gi uttrykk for det ansvaret som påligger bystyret og i neste omgang fylkestinget.
Det er på dette grunnlag Ordfører, at Venstre har behov for å uttrykke en ytterligere avgrensing i vedtaket. Det gjør vi nå i stedet for å bli overrasket på et senere tidspunkt.
Jeg tar opp Venstres forslag til nytt punkt 7 fra formannskapet.
“Dersom noen av forutsetningene i punktene over endres, må Ryfastprosjektet i sin helhet vurderes på nytt og opp mot mulige alternativer.
Det er dessuten en forutsetning fra Stavanger kommune sin side at garantiansvaret basert på betinget refusjon ikke skal ha konsekvenser for riksvegmidler som avsettes til bybanen. Det vises her til Stavanger kommunes prioritering til Nasjonal Transportplan.
Ryfast må også vurderes på nytt dersom Vegdirektoratets karbonregnskap for prosjektet viser vesentlige negative beregninger.”
-Endringer kan forekomme i forhold til den fremførte versjonen.-