Gruppene var variert sammensatt med både lærere, elever(fra UV) og foreldre.
1. Hvordan skal vi få til en kunnskapsheving i grunnskolen?
En sammenfatning av svarene ga dette resultat:
-måling av skoleresultater opp mot hverandre helt opp til universitetsnivå
-videre-og etterutdanning av lærere med betaling
-mer politisk engasjement og debatt om innholdet i skolen
-viktig å avklare ansvar foreldre/skole/politikere
-ta lærerne på alvor
-mer vekt på fag og kunnskaper i skolen
-elever med spesielle behov får oppfylt sine rettigheter
-gi lærere noen retningslinjer i løpet av utdanningen i forhold til å kunne takle krevende situasjoner.
-sette krav til lærere
-lærervurdering
-bruke nasjonale prøver
-høyere inntakskrav til lærere på utdanningsinstitusjonene
-gjeninnføre respekt
-gjensidig kommunikasjon mellom lærer og elev
-endre fokus fra “sosial” lærer til læring
2. Hvordan unngår vi at elever fra ungdomsskolen velger feil utdanning i videregående?
En sammenfatning av svarene ga dette resultat:
-1.år i videregående – brei allmennutdanning
-2.år i videregående – flere valg
-elevene må nærme seg skolen og fagene slik at valgene blir kjent og man vet hva man velger
-bedre rådgiving før 2.år + 3.år i videregående skole
-arbeidsår for å skaffe seg praktisk kompetanse før VGS må være OK
-rådgiver i ungdomsskolen og videregående må ha mennesklige trekk slik at elevene kan snakke med hun/ham
-rådgivere må stadig oppdateres mht videreutdanning
-utdanningstestene må forbedres
-god rådgivingstjeneste i ungdomsskolen
-det må bli mulighet for å skifte linje på videregående uten for store problemer
-viktig med oppfølging fra videregående og utover
3. Hvordan unngå at så mange elever dropper ut av videregående?
Sammenfatningen ga disse svarene:
– lage mer praktisk utdanningsløp
– noe allmenndannelse kan man ha
– det er viktig at elever mestrer det de driver på med
– rådgiverne må kunne snakke greit med elevene om problemene
– fleksibilitet er viktig, elever må kunne bytte linje underveis
– flere lærlingsplasser
– bedre oppfølging i VGS av hver enkelt elev
– dropouts: direkte til oppfølgingstjenesten
– motivere og forberede elevene i ungdomsskolen
4. Hvordan sikre velkvalifiserte og dyktige lærere i skolen?
Dette kom fram:
-god etterutdanning (alle skal ha egen karriereplan)
-lengre utdannning for lærere
-øke kravene til etterutdanning
-satse mer på fag og mindre på pedagogikk
-mer praksis i lærerutdannelsen, ev. læretid som assistentlærer
-lærer kun i fag, andre faggrupper får ta seg av andre oppgaver
-bedre lønn for lærere
-sosial kompetanse står sentralt
-lengre praksistid som skal måles
-rekruttere andre dyktige faggrupper til læreryrket
5. Hvordan gjenreise respekten for læreren i norsk skole?
Dette kom fram:
-læreren må sikre seg gode kunnskaper og være dyktig
-en kunnskapsheving
-gjensidige krav og forventninger er viktige
-få bort bildet av norsk skole som institusjon
-bedre nivå på skolebygg
-flere menn i skolen
-læreren må få lov til å iverksette virkemidler overfor elever som bråker, kommer for sent osv.
-foreldrene må lære ungene normal folkeskikk
-det må bli slutt på feminiseringen av skolen
6. Hvor i utdanningsløpet skal vi ha karakterer?
På dette spørsmålet var det nesten like mange svar som deltagere i gruppene tilsammen.
Noen ville ha helt fra 1.klasse, andre fra 4.klasse, atter andre fra 5.klasse, noen fra 7. og enkelte fra 8. slik som i dag.
EP