Vi bygger Høgskolen i Nesna
Høgskolen i Nesna er nå inne i vanskelig tid. Reduksjon av studieplasser, problemer med rekrutteringen og svikende inntekter er bare noen av utfordringene HiNe nå står over for. For å takle de store utfordringene må høgskolen gjennom et omstillingsprosjekt. Etter nylig å ha mottatt rapporten fra omstillingsprosjektet i Alstahaug kommune vet vi alle hvilke vanskelige valg dette kan innebære.
HiNe er en institusjon med lange tradisjoner. Det som først startet som en privat lærerskole i 1918, er i dag en offentlig Høgskole, Høgskolen i Nesna. I hele 90 år har institusjonen sørget for at skolene i regionen har hatt faglig godt kvalifiserte lærere. Undersøkelser har vist at 50 prosent av lærerne i regionsentrene på Helgeland har bakgrunn fra HiNe, mens for distriktene er tallet oppe i hele 70 prosent. Høgskolen har i dag om lag 1000 studenter og 125 ansatte, og tilbyr allmennlærer- og førskolelærerutdanning, faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag, sykepleier- og informatikkutdanning og bachelorutdanning med fordypning i drama, musikk, idrett, informatikk/informasjonssystemer, samt spesialpedagogikk. I tillegg tilbyr høgskolen mastergrad i profesjonsrettet naturfag og musikkvitenskap.
I budsjettforslaget som ble lagt fram for noen dager siden, står det konkret at man ikke ønsker å følge Stjernø-utvalgets innstilling om å legge ned eller slå sammen høgskoler. Prorektor Margrete Norheim uttalte seg i den forbindelse til Helgelands Blad den 8.-9. oktober om at hun hadde sett for seg at høgskolen hadde fått tildelt mer midler siden departementet og statsråden fortsatt ønsket en bærekraftig og oppegående høgskole på Helgeland. Dette fordi høgskolen har store utfordringer i forhold til infrastruktur, noe som en høgskole i byen ikke har i følge Norheim. Så ble altså ikke tilfellet.
I Nordland og på Helgeland trenger vi folk med høyere utdanning innenfor et bredt utdanningstilbud. Høgskolen i Nesna bidrar til at voksne på Helgeland nettopp kan få dette. Høgskolen har i sitt arbeid lagt særlig stor grad vekt på sin regionale forankring i Helgeland. Dette har vært en styrke for regionen; Det er en styrke for distriktene at folk kan ta utdanning der de bor. Derfor er det også viktig for oss at kompetansemiljøet på Nesna, som høgskolen har bygd opp, fortsatt kan bestå.
Alstahaug Venstre er bekymret for at tilbudene ved Høgskolen i Nesna gradvis skal bli redusert, med de konsekvensene dette kan medføre. Blant annet mangel på kvalifisert undervisningspersonell i grunnskolene i regionen. Alstahaug Venstre ønsker en bærekraftig og oppegående høgskole på Helgeland, og vi ønsker at hele regionen skal stå samlet og mobilisere for at Høgskolen i Nesna fortsatt skal gi regionen vel utdannede folk i årene som kommer. Alstahaug Venstre vil at alle i regionen skal ta et krafttak for høgskolen under mottoet: "Vi bygger Høgskolen i Nesna", og tillater oss derfor å stille følgende spørsmål til ordføreren:
Vil ordføreren ta initiativ til å sette ned en interkommunal prosjektgruppe som kan arbeide for å mobilisere en "folkebevegelse" for Høgskolen i Nesna?