Etter at Kystfiskeutvalget la frem sin innstilling om "Retten til fiske i havet utenfor Finnmark", har Norges Fiskarlag med Reidar Nilsen i spissen til stadighet fremsatt den reneste skremselspropaganda.
Istedenfor å se fornuften i innstillingen, og arbeide for tilsvarende rett for resten av kysten, har Fiskarlagets fremste tillitsmenn brukt media til å komme med fremstillinger som må ansees som det reneste tøv. Etter det som den seneste tiden er framsatt av uttalelser, kan man mistenke at innstillingen ikke er lest, eller i bestefall at bare overskriftene er lest.
Det sies blant annet at det er sjøsamene som gis denne retten til fiske, men det er på langt nær riktig. Forslaget går ut på at det er kystbefolkningen som foreslåes gitt denne retten, uavhengig av folkegruppe, men de skal være bosatt der.
Det sies også fra Fiskarlagets tillitsmenn at noen blir frarøvet rettigheter for å gi til Finnmarks kystbefolkning. Dette er heller ikke riktig. I innstillingen foreslåes det at rådet som skal forvalte fisket gis tistrekkelige midler til erverv av rettigheter i det frie marked. I tillegg sies det i innstillingen at dette er en rett som den enkelte fisker har overfor fiskerimyndighetene (Finnmark Fiskeriforvaltning), og ikke trenger å kjøpe kvote, men kan heller ikke omsette den. Faktisk er dette et punkt i innstillingen, som gjør en rekruttering til fiskeryrket mulig.
At fiskere bosatt utenfor Finnmark ikke får fiske der, slik de alltid har gjort er heller ikke riktig. Selvsagt kan de det, innenfor de rettigheter de har.
Med andre ord kan man konkludere med at Fiskarlagets fremste tillitsmenn enten ikke har skjønt hva som står i innstillingen, eller at de farer med skremselspropaganda.
Reidar Nilsens redsel for at om forslaget blir vedtatt skal få fart på fraflytting fra Finnmark, er ubegrunnet og et skudd i blinde.
Vi har de siste 25 år sett utvikling av en grådighetskultur og egoisme i norsk fiskerinæring som er hinsides all fornuft, og som leder av Norges Fiskarlag Reidar Nilsen forsvarer for hva det er verdt. Det er da faktisk slik at denne grådighetskulturen faktisk har tømt fjordene, og medført at kystbefolkningen i Nord-Troms og Finnmark er redusert med over 40%, ja faktisk med opptil 50% i enkelte kommuner, innenfor de siste 25 år.
Skal man fortsatt klare å opprettholde et bosettingsmønster langs kysten på dagens nivå, så er Kystfiskeutvalgets innstilling et godt verktøy, dersom det gjøres noen små endringer og justeringer. Dersom innstillingen blir vedtatt, anbefales det at et arbeid blir satt i gang for å få til tilsvarende rett for resten av kysten i Nord-Norge.