Budsjettet viser at den Arbeiderpartidominerte regjeringen først og fremst bruker sitt flertall til å administrere landet videre.
Det er særlig på tre områder Venstre mener regjeringen mangler visjoner:
1) Norge må bli et lavutslippsamfunn.
Venstre har i mange år arbeidet for å legge om skattesystemet fra «rød til grønn skatt». Vi vil beskatte miljøfiendtlig virksomhet hardere, samtidig som vi belønner mennesker og bedrifter som velger miljøriktig. Dette er å bruke skattesystemet aktivt til fordel for gode miljøløsninger og positiv økonomisk utvikling.
2) Norge må bli et kunnskapssamfunn.
Norge har muligheten til å investere i framtiden. Venstre tror en vedvarende og sterk satsing på utdanning og forskning er nødvendig for å sikre verdiskaping og velferd. Det er grunn til å frykte at norsk forskning står i fare for å tape terreng internasjonalt dersom ikke forskningsinnsatsen trappes opp betydelig. Det vil bli lagt merke til i våre naboland at rike Olje-Norge ikke øker betydelig det som er såkornene for framtiden.
3) Norge må moderniseres.
Den foreslåtte økte pengebruken i statsbudsjettet er i all hovedsak til økte offentlige utgifter. Norge trenger fornyelse og nytenkning i offentlig sektor. Norge er allerede verdens dyreste land å drive. Hovedmålet må være å levere et godt tjenestetilbud til innbyggerne og da må vi stille oss spørsmål om oppgavene løses på den beste og smarteste måten. Vi trenger politisk lederskap som våger å utfordre strukturkonservatismen. Vi trenger en synlig fornyingsminister.
Statsbudsjettet mangler visjonene for framtiden, men inneholder enkelte gode endringer av det som til nå har vært regjeringens politikk. På en rekke områder har regjeringen med dette budsjettet endelig akseptert nødvendige forslag Venstre tidligere har fremmet i Stortinget, men som da regjeringspartiene har stemt imot. Det er veldig positivt at det åpnes for økte sparebeløp i BSU-ordningen, økte bunnfradrag i arveavgiften og formuesskatten og oppheving av inntektbegrensingene for 68- og 69-åringer.
Regjeringen følger også i all hovedsak opp det offensive klimaforliket Venstre, Høyre og KrF fikk regjeringspartiene med på. Dette resulterer i at vi nå for eksempel får en satsing på kollektivtransport i og rundt de store byene som Venstre har prioritert i sine alternative statsbudsjett gjennom mange år. På Nord-Jæren får vi muligheten til å søke staten om å ta del i en mye større pott enn tidligere gjennom belønningsordningen for kollektivtransporten som Venstre fikk innført da vi styrte samferdselsdepartementet. Det legges også opp til videre bygging av dobbeltsporet på jernbanen slik dette var forutsatt da Venstre fikk kjempet prosjektet inn i statsbudsjettet for første gang i 2005. Bybanen, som Venstre har hatt midler og omtale av i sine seneste alternative statsbudsjettforslag ligger ikke inne i forslaget fra regjeringen denne gangen heller. Det sies imidlertid fra regjeringsparti-representanter at staten nå skal være med å bidra med seks millioner til planlegging. Hittil har regionen vår betalt for planleggingen selv. Seks millioner er halvparten av det vi søkte staten om for ett og ett halvt år siden, men absolutt et positivt bidrag.
Innen klimaområdet er det likevel grunn til å være svært skuffet over at regjeringen ikke satser tydelig på fornybar energi. Klimaforliket bygger på at det skal etableres en ordning med grønne sertifikater eller et like omfattende og ambisiøst opplegg. Uten en vesentlig forbedring vil vi med dette fremdeles oppleve at gode prosjekter innen fornybarområdet ikke vil bli realisert.
Direkte nedslående er det at regjeringen velger å bruke 200 millioner kroner i 2009 til petroleumsaktivitet i de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette matfatet kan Venstre aldri akseptere at åpnes for utvinning.
Det er på generelt grunnlag vanskelig å tolke den politiske retningen på det statsbudsjettet regjeringen legger fram. Regjeringen bruker et språk som synes å være basert på å ønske å skape konfliktlinjer i landet. Det gjøres til et poeng at man skal bruke skattesystemet til «å ta noen». Dette kan kanskje ha en symboleffekt ovenfor regjeringens egne støttespillere. Som politikk for å skape framtidige verdier i landet, har det ikke mening. Norge er avhengig av at gode kreative mennesker har vilkår for å tørre å starte virksomhet og skape arbeidsplasser. Dette samtidig som det offentlige satser offensivt på utdanning, forskning, utvikling og nyskaping. I Venstres samfunn trekker gode krefter sammen. Det er slik vi ønsker å bygge framtiden.
Det store spørsmålet blir på hvilken måte dette budsjettet vil stå seg i forhold til den store finansuroen som preger oss alle. Bare to dager etter budsjettframleggelsen var det for første gang siden 2. verdenskrig ikke mulig for norske borgere å ta ut sine egne penger av banken. Norske myndigheter gikk raskt ut og garanterte for innskudd inntil to millioner kroner per innskyter i Kaupthing. Men finansuroen har altså nådd Norge.
Norge har hatt en eventyrlig økonomisk utvikling, det er svært lav ledighet og levestandarden for det store flertallet i Norge er høyt. Det kan være fristende å spørre om vi har brukt de gode tidene slik vi burde. Hva vil skje dersom en generell likviditetskrise rammer norske bedrifter? Hva skjer dersom rentenivået skulle øke betydelig? Regjeringen har gjennom tre år brukt sitt flertall, uten å lytte til andre. Kanskje tidspunktet er kommet til involvere Stortinget slik at løsningene blir best mulig?
Denne kommentaren har også stått på trykk i Rogalands Avis, her >>