Forslag til statsbudsjett for 2009 er lagt fram, Kristin Halvorsen har solt seg i glans og forsvart seg i krig, og eksperter har i klare og sprikende lag fortalt hva de tror vil skje med økonomien etter dette budsjettet. Det meste er altså som vanlig bortsett fra en ting: finansuroen.
Vi har ingen total finanskrise eller bankkrise i Norge i dag. Men vår økonomi påvirkes i stor grad av den uroen som herjer. Vi har sett at renten har gått opp, boligmarkedet går tregt og snart venter vi på økt arbeidsledighet. I en slik situasjon trenger vi et sterkt næringsliv som både kan beholde arbeidsplasser og skape nye. Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør det motsatte: struper næringslivet langs kysten og tar fra de pengesterke som i dag investerer i de bedriftene som skaper framtidens arbeidsplasser. Regjeringens Robin Hood politikk møter ikke de utfordringene finansuroen fører med seg.
Samlet bidrar ikke budsjettet til at rentene kan gå ned så raskt og så mye som nødvendig. Det er utelukkende offentlige utgifter som nå økes, når regjeringen øker oljepengebruken med 14 mrd. kroner, mens vi vet at for eksempel målrettet skattelette er et mer effektivt virkemiddel. Omlegging av skattesystemet fra rød til grønn skatt er helt fraværende, det er ingen målrettet satsing på nyskaping, innovasjon og det miljøvennlige næringslivet. Det er dette som skal sikre velferden i framtiden, og den nødvendige omstilling og modernisering av offentlig sektor er like fraværende som den har vært i hele denne regjeringens virketid.
Regjeringen fortsetter sitt målrettede angrep på norske bedriftseiere. De rød-grønnes medisin med å stramme inn skatteskruen overfor dem som vil investere og eie i norske bedrifter er helt feil i dagens situasjon med uro på børser og finanskrise. Det er åpenbart at regjeringen ønsker å redusere privat eierskap i norsk næringsliv.
Venstre er glad for at Regjeringen i all hovedsak følger opp det offensive klimaforliket som Venstre, Høyre og KrF fikk regjeringspartiene med på, men er skuffet over manglende satsing på fornybar energi. Venstre har heller ingen forståelse for at regjeringen velger å bruke 200 mill. kroner i 2009 til petroleumsaktivitet i de sårbare områdene utenfor Lofoten og Vesterålen (Nordland VII og Troms II). Det er positivt at regjeringen øker satsingen på jernbanen. En slik satsing er i tråd med klimaforliket og etter press fra blant annet Venstre, men jeg savner fremdeles viktige tiltak som vil gjøre jernbanen mer moderne og framtidsrettet. Venstre er også skuffet over at regjeringen ikke har lagt vekk sine ideologiske skylapper om bruk av anbud på sporet.
Anbudet på Gjøvikbanen har vært svært vellykket og har gitt et bedre tilbud til de reisende. Jeg ønsker økt bruk av anbud på sporet, blant annet på Kongsvingerbanen. Dette er en viktig forutsetning for et mer mangfoldig og konkurransedyktig jernbanetilbud.
Ved å sette i gang en rekke veiprosjekter overlater regjeringen store veiutgifter til neste regjering. I beste “Ole Brumm”-stil setter regjeringen i gang en rekke prosjekter uten evne til å prioritere, og uten tanker for de langsiktige effektene. Det er neste regjering og ikke minst fellesskapet som må plukke opp regningen. Nye prosjekter binder opp budsjettene i flere år framover.
Når regjeringen setter i gang med startbevilgninger til en rekke prosjekter, blir veibudsjettet et rent valgkampbudsjett. Dette tegner et bilde av en regjering som er villig til å risikere skattebetalernes penger for å drive valgkamp.
Selv om regjeringen nå bruker 14 mrd mer fra pensjonsfondet, er det en rekke løfter fra Soria Moria som ikke blir oppfylt. Det største og viktigste løftebruddet er at fattigdommen heller ikke denne gangen blir utryddet. Noen hundrelapper ekstra til de fattigste vil ikke gjøre store endringer for de med lavest inntekt og størst problemer. I stedet tyr regjeringen til enkel symbolpolitikk i skattesystemet som ikke er tilpasset verken utfordringen for de med stor gjeld eller den internasjonale finansuroen.
Eva Kvelland, Venstre