– Dette svekker relativt sett satsingen på fattigdomsbekjempelse i Afrika, en trend den rødgrønne regjeringen har fulgt opp over flere år, sier en kritisk Larsen. – Videre gis hele bevilgningen til Afrika som en region-bevilgning, og ikke som landbevilgninger, noe som gir regjeringen større frihet til å styre bistanden politisk.
Kutt til Sør-Amerika
– Jeg har ellers merket meg at noe av veksten i bistandsbudsjettet går til Asia og Midt-Østen, nærmere bestemt Afghanistan og de palestinske områdene. Det kan jeg stille meg bak, men samtidig må man huske den begrensede forvaltningskapasiteten som finnes i Afghanistan for å ta imot nye store bevilgninger. Når det gjelder Latin-Amerika ønsker jeg kuttet på 5,7 prosent velkommen. Jeg har i flere år kritisert regjeringen for å styre bistand mot Sør-Amerika ut fra en ideologisk begeistring for "venstrevinden som blåser over kontinentet". Dette bør ikke være et kriterium for norsk bistand, mener Anne Margrethe Larsen.
Svekket glans
– Noe av glansen av oppnåelse av 1 prosentmålet svekkes når vi vet at det meste av økningen går til regjeringens regnskogsatsing og til flyktningtiltak i Norge, mener Anne Margrethe Larsen. – I klimaforliket fra januar 2008 gikk Venstre, Høyre og Krf inn for at midlene til avskoging og klimatiltak i utviklingsland i sin helhet skulle bevilges utenom den samlede norske bistandsrammen. Regjeringspartiene, derimot, gikk inn for at tiltak mot avskoging i utviklingsland skulle bli en del av en økende samlet norsk bistandsramme. Det er en svak definisjon av bistand, sier Larsen.
– Prosentmålsettingen har en viss signal- og mobiliserende effekt i forhold til andre giverland, sier Anne Margrethe Larsen. – Jeg er imidlertid skeptisk til en for sterk og vedvarende fokusering på dette målet. Det kan ta oppmerksomheten bort fra innholdet i bistanden og den øvrige utviklingspolitikken.
Administrasjon og næringsutvikling
Anne Margrethe Larsen støtter økninger i bevilgningene til administrasjon av bistanden. – Bistandsbudsjettene har hatt en stor vekst over flere år, noe som gjør at det må brukes mer ressurser på å forvalte den. Men økningen bør fortrinnsvis gå til kvalitetssikring i form flere uavhengige evalueringer og bedre resultatrapportering, mener Larsen.
Hun peker også på at bevilgningen til næringsutvikling holdes uendret på 309 millioner kroner. Jeg hadde ønsket meg en sterkere satsing på næringsutvikling, herunder spesielt på små og mellomstore bedrifter, som jeg ser som en sentral forutsetning for å fremme utvikling. Jeg stiller meg for øvrig bak den økte bevilgningen til Norfund som skal gå til investeringer i ren energi, avslutter Anne Margrethe Larsen.
Bakgrunn:
I statsbudsjettet foreslår regjeringen 26,2 milliarder kroner til utviklingssamarbeid, noe som er 3,9 milliarder kroner mer enn i 2008.
Nesten 1,5 mrd. kroner av økningen i utviklingssamarbeid går til regnskogssamarbeid
Over 1,5 mrd. kroner av økningen i utviklingssamarbeid går til flyktningtiltak i Norge.
Sistnevnte kan regnes som bistand etter endringer i OECD/DACs regler på 1990-tallet for hva som kan godkjennes som bistand.
Vekst i bistand til Afrika var 3,6 prosent
Vekst i bistand til Asia var 28,4 prosent
Vekst i bistand til Midt-Østen var 104,1 prosent