Interpellasjon i Fylkestinget i 13. oktober 2008
Støyforurensing er et helse-og miljøproblem
«Støy er et miljøproblem som rammer svært mange mennesker i Norge i dag. Om lag 1,7 millioner nordmenn er utsatt for et gjennomsnittlig støynivå over 50 dB ved boligen sin, og rundt en halv million nordmenn er i stor grad plaget av støy. Støy bidrar til redusert velvære og mistrivsel, og påvirker derfor folks atferd og helsetilstand. Stress forårsaket av støy kan blant annet være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, og en medvirkende årsaksfaktor for iskemisk hjertesykdom.» Dette er forordet til regjeringens handlingsplan mot støy 2007-2010.
Det strategiske målet i denne planen er at støyproblemer forebygges og reduseres slik at hensynet til menneskenes helse og trivsel ivaretas.
«Regjeringen har lagt fram nye nasjonale mål for støy. Regjeringen vil også opprettholde et mål for utviklingen i støyplage på bred basis, samtidig som det fremmes en særskilt satsing på støyreduksjon for de som er mest støyutsatt.
Regjeringens forslag til nye nasjonale mål for støy
Støyplagen skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999.
Antall personer utsatt for over 38 dB innendørs støynivå skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005»
Målet om 10 prosent reduksjon i støyplager innen 2020 forutsetter en kombinasjon av at det utvikles virkemidler og at det gjennomføres tiltak både lokalt og nasjonalt.
Verdens Helseorganisasjon (WHO) har definert helse slik: Helse er ikke bare fravær av sykdom og svakhet, men en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Støy som oppleves sjenerende vil med utgangspunkt i denne definisjonen være et helseproblem.
På grunn av mangelfull dokumentasjon av sykdom som følge av støy, er det ofte klare meningsforskjeller om betydningen av støyens negative helsevirkninger. Hvordan kan helseeffekter av støy verdsettes? I samfunnsøkonomiske kostnader skiller vi mellom realøkonomiske kostnader og velferdskostnader. Til de realøkonomiske kostnadene regnes forbruk av materielle-, medisinske og administrative ressurser og evt. produksjonstap. Til velferdskostnader regnes tap av livskvalitet, helse og leveår for den som rammes. Samfunnsøkonomiske kostnader relatert til støy kan grupperes på samme måte.
Fylkesråden snakket i sin tiltredelsestale om muligheten til å leve det gode liv. Det gode liv forutsetter et rent miljø. Støyforurensningen er i så måte en negativ miljøfaktor som berører svært mange mennesker og reduserer deres livskvalitet.
I et folkehelseperspektiv er det viktig at støyplagene tas på alvor. Det er påvist at støy kan gi fysiologiske forandringer som er typisk for psykisk stress. Stress kan være en medvirkende årsak til forskjellige helseplager, for eksempel muskelspenninger og muskelsmerter, som er svært vanlige årsaker til sykmelding og uførhet.
Spørsmål som ønskes besvart i denne interpellasjonen.
Hvilken innsats blir gjort i Nordland Fylkeskommune til å nå de nasjonale målene for støyreduksjon?
Har Nordland Fylkeskommune utarbeidet støykart over Nordland?
Hvilke tiltak er fattet for de mest støyutsatte? Hvordan gir Fylkeskommunen informasjon om støy og støyforurensningen til befolkningen i Nordland og blir det gjort? Hvor kan piblikum henvende seg?
Kan Fylkesråden fremme egen sak om støyforurensningen i Nordland Fylke høsten 2009?
Franziska Wika
Nordland Venstre Mosjøen, 2.10.2008