Konferansen foregikk i Stortinget fredag 3. oktober kl 10.00-14.00.
Seminar om systematisk videreutdanning av lærere – hvorfor og hvordan?
Deltaker Hedmark: Erik Ringnes
Både lokalt og nasjonalt har Venstre vært en pådriver for å innføre et systematisk videreutdanningssystem for lærere i grunn- og videregående skole. Etter hvert har også andre partier engasjert seg i dette, og i St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen er ett av tiltakene å etablere et «varig system for videreutdanning for lærere på prioriterte områder». Men hvordan skal et slikt system se ut i praksis, og hva må til i fortsettelsen? Venstres stortingsgruppe inviterer i samarbeid med Venstres bystyregruppe i Oslo til seminar om videreutdanning av lærere
Program:
kl. 10.00 Velkommen og presentasjon av Venstres forslag i Stortinget Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum
10.15 Hvorfor systematisk videreutdanning?
Lærerkompetanse og elevresultater v/ prof. i samfunnsøkonomi Torberg Falch, NTNU
Litteratur om lærerens betydning og videreutdanning v/ Tone Skråning, programkoordinator ALU, HiØ
11.00 Organisasjonenes perspektiver på videreutdanning Representanter fra:
Elevorganisasjon – Håvard Vederhus, leder
Norsk Lektorlag – Gro Elisabeth Paulsen, leder
Utdanningsforbundet – Roar Grøttvik, spesialrådgiver
12.00 Pause med enkel servering (frukt, rundstykker, kaffe)
12.30 Hva skjer i Oslo?
Venstres forslag om et lærerløft v/ bystyrerepresentant og tidligere skolebyråd Kjell Veivåg
Videreutdanning: Perspektiver fra en skoleleder v/ rektor Per Bjarne Elle, Kastellet skole
13.00 Hvordan bør en systematisk videreutdanningsordning for lærere innrettes? Panelsamtale ledet av bystyrerepresentant og tidligere skolebyråd Kjell Veivåg
13:50 Oppsummering og avslutning Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum
Erik Ringnes deltok på møtet fra Hedmark Venstre og kan oppsummere følgende hovedbudskap fra seminaret:
De fleste skoleierne er dårlige eiere med for svake ambisjoner for sine skoler,- les kommuner og fylkeskommuner, med unntak av Oslo som også gjør det best på nasjonale prøver. Det er ingen konflikt mellom sosiale og faglige ferdigheter
Forskning viser at høy faglig kompetanse hos lærere innenfor realfagene gir størst utslag på elevenes læringsutbytte
Skoler må være i kontinuerliog utvikling og også sørge for intern kompetanseutveksling. Det bør innføres incitamenter i skolen som gjør at høy kompetanse skal lønne seg. Et kompetanseår for landets 80.000 lærere hvert 10. år vil koste ca 4 mrd/året. Timetallet er viktig, men hjelper lite når mange skoler regner med både juleavslutninger og andre aktiviteter som ikke gir læring. Norge er meget dårlig til å kople utdanning opp mot forskning og utviklingsarbeid ( FoU) sammenliknet med andre land. Mange lærere har betalt sin egen videre-og etterutdanning. Hedmark Venstre har sendt inn følgende forlag til programkomiteen:
Programforslag 7 fra styret i Hedmark Venstre
Skolepolitikk.
Økt fokus på skoleledelse. – God skoleledelse betyr mye for både trivsel og læringsutbytte på alle skoler. Det må etableres enda bedre tilbud om etter- og videreutdanning til de som søker rektorstillinger.
Flere skoleelever/foreldre bør prøve sine rettigheter juridisk. – I følge opplæringsloven har alle elever rett til tilpasset opplæring konkretisert i individuelle opplæringsplaner – IOP. Et viktig ledd i kvalitetsforbedringen i grunnskolen vil være at det stilles krav til at kommunene fokuserer sterkere på den enkelte elevs rettigheter etter opplæringsloven. Mange kommuner tilbyr opplæring som ikke oppfyller lovens krav, et forhold som foreldre/foresatte i større grad må gjøres i stand til å prøve rettslig. Skolene må ikke bare måles og kontrolleres for om de holder sine budsjetter, men også i forhold til læringsutbytte. Elevenes ferdigheter må kartlegges regelmessig og danne grunnlag for å iverksette tiltak, særlig når det gjelder lese- og skriveferdigheter som er basis for all senere læring.
Økt integrering i skolen. – Mellom 30 og 40 % av elevene slutter eller stryker til eksamen i den videregående skolen. Det betyr at mange elever ikke er integrert i skolen. Den store undersøkelsen fra Nifustep som ble lagt fram våren 2008, må brukes aktivt for å iverksette tiltak som kan redusere frafallet.
Kompetansekrav i skolen. – Allmennlæreren bør avskaffes. Dagens lærerhøgskoler bør gjøres om til å utdanne lærere som får spesialkompetanse til å undervise på de 4 første trinnene i grunnskolen med hovedvekt på grunnleggende lese- og skriveferdigheter.Andre lærere bør ta sin fagutdanning på universiteter og høgskoler. Det bør stilles krav om minimum Bachelorgrad på ungdomstrinnet og mastergrad for å undervise i den studieforberedende delen av den videregående skolen.
Erik holdt følgende innlegg på seminaret:
1. Presenterte forslaget om å slå sammen førskolelærerutdanninga og lage en ny 3-årig lærerutdanning for de 4 første klassetrina og at lærere fra om med 5. klasse bør ha fagutdanning fra Høgskole eller universitet med pedagogikk. Forslaget fikk støtte fra både Lektorlaget og representanten fra Høgskolen i Østfold, men ble avvist av Odd Einar Dørum.
2. Viste til at mange etterlyste mer aktive og ambisiøse skoleeiere og påpekte at dette er en oppfordring til oss politikere og dermed skoleeiere. I mange kommuner og fylker bidrar politikerne bare med et budsjett og har få eller ingen skolepolitiske debatter, særlig i de kommunene som har innført en såkalt 2-nivåmodell som innebærer at rådmannen får en dominerende stilling. Det er for dårlig og alle Venstrefolk bør sørge for å sette skolepolitikk på dagsorden i form av forberedte spørsmål, interpellasjoner og krav om innsyn i skoleresultater på skolenivå. Erik henviste til at når skolepolitikere besøker skoler, får vi aldri presentert skoleresultatene, det vil si hva slags karakterer elevene har oppnådd på denne skolen.